No vil æ færra til Mexico


Hjem > 2010/2011: Argentina, Uruguay, Paraguay > Reisebrev > Reisebrev nr. 6

Paraguay via Uruguay til Buenos Aires.

I mange år har Svein hatt en drøm om å reise til Paraguay. Og nå har vi vært der. Det er nokså kinkig å reise fra Argentina via Brasil til Uruguay med buss. De "lokale" kan reise fritt mellom landene uten pass, så bussene vil ikke vente på oss stakkars turister. Derfor ble det taxi fra Iguazu i Argentina via Brasil til Ciudad del Este i Paraguay. Det tok en drøy time, kostet et par hundre kroner og var opplagt den enkleste måten å gjøre det på. Ciudad del Este er ifølge rykter en smuglerby med enorme sosiale problemer og stor kriminalitet. Det sies at selv 7 år gamle gutter stjeler mobilen din mens de tigger deg  for penger. Inntrykket vi har av byen var heller ikke spesielt bra, så vi tok bussen direkte videre til Asuncion, hovedstaden i Paraguay. Turen tok drøyt 6 timer med lokal buss, og involverte diverse stopp for at selgere kunne komme ombord i bussen og selge mineralvann, chipa (lokalt rundt brød med ost inni), sukkersekker, religiøse skrifter, smågodt og hva de måtte tro at reisende kunne ønske å kjøpe.

Asuncion er en fattig sør-amerikansk storby med 1,7 millioner innbyggere. Vi har nok blitt litt bortskjemt med standard og infrastruktur etter lang tid i Argentina og Uruguay hvor alt er "på stell". Da vi kom til Asuncion var vi plutselig tilbake i et fattig u-land. På nivå med Peru og Bolivia vil jeg tro, men uten disse landenes fargerike folkeliv. Alt virket mer traurig i Paraguay. Vi tok inn på et godt hotell midt i sentrum, og hadde vår egen lille oase hvor vi kunne trekke oss tilbake. Det var godt. Ellers tråkket vi rundt i gatene, litt på lykke og fromme og litt etter anbefaling fra guideboka for å se hva byen hadde å by på av flotte hus. Det var ikke så mange. En dag tok vi pakketur langs "gullruta", gjennom mange gamle små byer og vakre grønne omgivelser. Det var som å komme til en annen verden, og fattigdommen virket heller ikke så påtrengende. Selv om vi var de eneste turistene i bussen ble det mye bussing og få stopp, men noe fikk vi da med oss. Vi hadde også vurdert å reise til andre byer i Paraguay, men egentlig fristet det ikke så veldig.

Så vi bestemt oss for å ta bussen nordover i Argentina til Cafayate, vår lille favorittby fra forrige tur. Men det viste seg å være vanskelig å komme seg fra Asuncion. Bussene var fulle ut av landet flere dager framover, og det samme var flyene. Da vi fant to ledige plasser på flyet til Montevideo var det ikke noe å nøle etter. Søndag 16. januar satte vi oss på flyet, en time forsinket. Og mer forsinkelser skulle det bli. Det var et voldsomt uvær over Montevideo og omegn med vind, regn, lyn og torden. Flyturen ble som en ukontrollert berg-og-dalbane, ikke den morsomste jeg har opplevd, men spennende! Etter en stund kom vi oss ut av uværet ved å fly til Puerto Alegre i Brasil og vente der til uværet hadde roet seg ned. Fire timer forsinket ankom vi vårt etter hvert kjente og kjære Hotel London Palace i Montevideo, da var klokka over 11 om kvelden og jeg var selvfølgelig skrubbsulten. Uten mat og drikke... Da er det godt å ha en utmerket parilla (grill) restaurant rundt hjørnet. Den serverer de deiligste retter til kl 01, eller til de siste gjestene går. Stor middag rundt midnatt er helt vanlig her nede.

Det var godt å være tilbake Montevideo. Jeg likte ikke byen helt første gangen vi var her, men jeg får stadig mer sans for den. Ryddig og ordentlig og alt er på stell. Og så har den milevis med strandlinje. Denne gangen tok vi bussen utover til de ytterste strendene og hadde en flott spasertur langs strendene og på ramblaen. 19. januar var det klart for siste etappe. Hurtigbåt fra Montevideo til Buenos Aires. Også her var det forsinkelser pga regn, vind og uvær. Vi har alltid trodd at sommer i dette området betyr evig sol og varme. Nå vet vi bedre...

I Buenos Aires hadde vi sist satt igjen noe bagasje på Hotel NH Latino  i sentrum av byen. Det er et av de "bedre"hotellene,  rett ved obelisken, og vi har fått rom i 11. etasje. Derfra ser vi den øverste meteren av den 60 meter høye obelisken over de andre husene. Ellers er det upersonlig og anonymt i forhold til mange andre hotell vi har bodd på. Nå er det krampeturisme før vi skal hjem. I går gikk vi en fin tur i parken ved Rio de La Plata (parken var stengt pga vind da vi var der i Oktober), og deretter tok vi en 3-timers sightseeingbusss i byen. I dag har vi hatt en flott tur ut til Tigre og deltaet. En times togtur fra byen ligger en verden av vannveier hvor hus og bosettinger bare kan nås med små lokale båter (launcha). Fordi det er fredag var det masse folk og bagasje som skulle til sine feriesteder langs kanalene. Vi tok lokalbåt 35 minutter til Santa Rosa (Tres Bocas). Der fikk vi en fin spasertur langs kanalene før vi avsluttet med lunsj. Alle hus og restanter har sine egne brygger, og lokalbåten legger til når man bare strekker ut armen. Veldig praktisk. Og fredelig og deilig for oss som bor midt i byens største rundkjøring. I morgen planlegger vi en tur til Palermo, en bydel for de rike. Bydelen har i  tillegg store parkområder som visstnok er populære for de lokale (Porteños) i helgene. Og på søndag vender vi nesa hjemover. Det har vært en lang og opplevelsesrik Sør-Amerikaferie. Flyturen hjem blir  lang og slitsom , 30 timer fra vi starter herfra til vi er i Oslo. Nå gleder vi oss til å komme hjem!

AB