No vil æ færra til Mexico


Hjem > 2010/2011: Argentina, Uruguay, Paraguay > Reisebrev > Reisebrev nr. 1

Etter en nydelig formiddag mens vi lå i Grytviken har vi nå møtt været slik det "skal" være her nede. Nå blåser det stiv kuling med høy dønning og det er snø i luften, temperaturen ligger dermed mot 0 grader. I Grytviken var det strålende sol, vindstille og 12-14 grader. Været tidligere på turen har vært variabelt, varme og sol første dagen etter avgang Buenos Aires. Deretter vekslende vær med regn enkelte dager og sol og stille da vi kom til Sør Georgia.

Overfarten fra Buenos Aires til Falkland tok fire dager. Allerede første dagen fikk vi se de første magellanpingvinene som svømte i vannet og det varte ikke lenge før de første albatrossene viste seg. Svartbrynalbatrossen er den vanligste men vi har også sett den største av dem alle, vandrealbatrossen med et vingespenn på opptil 3,5 meter. Et fantastisk syn å se den sveve over bølgene.

På Falkland hadde vi to ilandstigninger ved albatross- og pingvinkolonier. I en koloni hekket rokkhopperpingvinen og svartbrynalbatrossen side ved side.I den andre kolonien var det flere arter sammen, både pingviner, skarver og albatrosser hadde rede ved siden av hverandre. I området var det også tyvjoer som rett som det var dykket ned i kolonien for å stjele egg. Det var ikke like vellykket hver gang, men av og til klarte de å snappe et egg fra en uoppmerksom fuglemor. Pingvinene og albatrossene gjør det på samme måte som måkene i nord. Mister de et egg tidlig i sesongen legger de et nytt et.

På Falkland var vi også innom hovedstaden, Stanley. Der var det muligheter for diverse utflukter blant annet til bondegårder (sauebønder) eller til fuglereservater.Siden vi var inne i Stanley på en søndag var det rolig i gatene. Souvenirbutikkene og pubbene var åpne så litt fikk vi se.
Fra Falkland til Sør Georgia tar det to døgn. På denne overfarten var det et ytrende fugleliv rundt båten. Nå dukket det opp mer antarktiske arter som kapp-petrell, Northern og Southern Giant Petrel (vet ikke de norske navnene), prioner (hvalfugler), stormpetreller og mange andre, som snøpetrell (Snow Petrel) som hekker høyt oppe i fjellene nede i Antarktis.

På Sør Georgia var vi først innom Fortuna Bay og besøkte en kongepingvinkoloni med flere tusen par pluss tusener av ungfugl. (De voksne kongepingvinene er stolte, staselige og verdige. Iflg AB. De går i kjole og hvitt, også til hverdags og den gule tversoversløyfa har en nesten selvlysende farge. Ungene ser mer ut som Ludvig i Flåklypa.) Både voksne og barn er svært nyskjerrige og tillitsfulle. Vi har ikke lov til å gå nærmere dem enn fem meter, men det vet ikke pingvinene og sitter du stille kommer de helt opp til deg. På stranda lå det en masse sel, både pelssel og elefantsel. Elefantselhannen er litt av et dyr, Den kan bli 5-6 meter lang og kan veie opp til 4 tonn.
Strømnes som var neste stopp er egentlig ikke verdt et besøk dersom du ikke er meget interessert i gamle hvalfangststasjoner og gravlunder. Noen få pingviner og en del sel på stranda.

Siste stopp på Sør Georgia var Grytviken, den gamle norske hvalfangststasjonen. Her mange av bygningene restaurert og det er et flott museum der. Grytviken har også postkontor hvor vi fikk sendt noen postkort. Kirken i Grytviken ble bygd i 1913 og den er fremdeles i bruk. I fjor på juleaften var det samling i kirken med passasjerer og mannskap fra Fram. En fin samling blir det sagt, hvor de sang samme julesang på 15 forskjellige språk. 

Nå er det et par nye døgn i sjøen før vi er nede i Antarktis. 

S.