No vil æ færra til Mexico


Hjem > 2008/2009: Sydamerika > Reisebrev > 5. jan. 2009

5. jan. 2009    Cuszo - Machu Picchu

Grei tur med nattbussen fra Arequipa til Cuzco, ankom ca. kl 0600.  Tok taxi til en helt stille og øde Plaza de Armas. Sjekket litt rundt på forskjellige pensjonater og hoteller rundt plazaen, men de fleste var litt for ruskete og nedslitte. Etter en liten frokost og rådslagning forsøkte vi oss på de litt bedre hotellene noen kvartaler unna sentrum. Der fant vi et flott hotell som ble drevet av et peruviansk/norsk ektepar. Hotel Rumi Punku. Cuzco ligger ca 3300 moh. og nettene kan være kalde. Derfor hadde hotellet også norske vinterdyner fra Høie. Hadde det vært minus 20 grader hadde dynene vært supre, men med 10 varmegrader på natta ble det i varmeste laget. Hotellet hadde også sauna og jacuzzi, noe vi selvsagt måtte benytte oss av.

En halv time utenfor Cuzco ligger Pisac med flotte inkaruiner på toppen av et fjell. For å komme dit tok vi lokalbussen til Pisac og deretter var det 500 meter stigning opp langs gamle inka-terasser til vi var på toppen med en fantastisk utsikt over landsbyen og dalen nedenfor. Selve ruinene er bygd opp av nøye tilpassede steinblokker på flere tonn. Inkaene var noen dyktige handtverkere når det gjaldt steinarbeid.

Erobringen av Sør-Amerika startet rundt 1520. Den spanske conquistadoren Francisco Pizarro kom til området som nå heter Perú i 1532. Med sitt kavaleri, rustninger og stålsverd var erobringen av inkariket en blodig og umenneskelig operasjon som bare tok noen få år. Inkahøvdingen Atahualpa ble tatt til fange, og selv om Pizzarro ble lover store mengder gull og sølv for å få satt høvdingen fri, lot Pizzarro ham drepe likevel. Spanjolene hadde også en annen god medhjelper under erobringene, nemlig sykdommer som kopper og vanlig forkjølelse. Det sies at sykdommene reiste fortere enn de spanske conquistadorene og den 11. Inka, Huayana, døde av kopper åtte år før Pizzarro grunnla byen Lima i 1535. Folketallet i Inka-imperiet var på den tiden ca 10 millioner. Hvor mange som overlevde conquistadorene eller sykdommene er usikkert, men reduksjonen var så stor at hele Inka-samfunnet brøt sammen. I ettertid har Spania aldri bedt de "innfødte" om unnskyldning for sine ugjerninger slik regjeringen i Australia nå har gjort overfor Aborginerne.

Pizzarro kom til Cuzco i 1533 og der som ellers under erobringene var det bare gull og sølv som gjaldt. Etter at alt av verdi var ranet ble alle inka-byggverkene revet og ruinene brukt som fundament for kirker og andre bygninger. Fremdeles kan man i Cuzco se restene av disse flotte inka-bygningene brukt som grunnmurer i byen.

Søndag 4. januar tok vi morgentoget, 5 timer, til Aguas Calientes for å få en hel dag i Machu Picchu dagen etter. Aguas Calientes er et ruskete lite sted som kun har sin eksistensberettigelse pga Machu Picchu og turismen. Men det stedet mangler av planløsning og skjønnhet tar den igjen på omgivelsene, med en kombinasjonen av jungel og ville fjell på opp mot 6000 meter.

Vi tok en tidlig morgenbuss kl 07 opp til Machu Picchu før det store rushet av endagsbesøkende som kommer med toget fra Cuzco ved 11-tiden.

Machu Picchu ble glemt etter at spanjolene hadde plyndret byen og utryddet eller fordrevet inka-befolkningen i området på femtenhundretallet, men det gikk legender om en by oppe i fjellene. Først i 1911 ble Machu Picchu gjenoppdaget av den amerikanske historikeren Hiram Bingham som da ble vist rundt av lokale bønder. Byen var da fullstendig gjengrodd av jungel og fra 1912 til 1915 ble vegetasjonen fjernet under ledelse av Bingham og området kartlagt. 

Machu Picchu ligger på ca 3600 moh og må bare oppleves. De stupbratte fjellene som forsvinner høyt oppe i skyene, stiene som snirkler seg langs fjellsidene, byggverkene i Machu Picchu, omgivelsene, alt er bare så fantastiske. Ikke minst når været var slik det var da vi var der med solskinn og god varme. 

Det er to høye topper ved byen Machu Picchu, Wayna Picchu (4000 moh) og Machu Picchu (4500? moh). Wayna Picchu er toppen alle turistene blir fortalt om, men det tillates bare 400 besøkende på toppen pr. dag. Skal man opp dit må man komme tidlig for å få adgangsbillett. Machu Picchu-fjellet er det ingen som forteller noe om; heller ikke på Internett kunne jeg finne noe om dette fjellet. Vi fikk høre om det av våre kanadiske venner i Arequipa som hadde vært det noen uker tidligere. Etter litt leting fant vi stien opp og brukte et par timer på klatre oppover nesten til toppen.  Bra vi ikke gikk helt opp, for toppen var dekket av skyer og null utsikt  ifølge noen vi møtte som hadde vært helt oppe. Fra der vi sto kunne vi se ned til Wayna Picchu og ruinene langt. langt nede.

For å avslutte besøket tok vi veien til fots tilbake til Aguas Calientes. Først 1000 meter ganske loddrett på stien nedover til dalbunnen og deretter 2 km langs veien til Aguas Calientes. Dagens eneste lille regnskyll kom da vi akkurat hadde satt oss til for en øl etter en opplevelsesrik dag. På ettermiddagen tok vi toget tilbake til Cuzco for en ny overnatting før vi dagen etter skulle med buss til Puno og Titikakasjøen.

S.