No vil æ færra til Mexico


Hjem > 2008/2009: Sydamerika > Reisebrev > 4. feb. 2009

4. februar 2009    Santiago, Chile
Cafayate og Hotel Killa ligger pr i dag øverst på vår ti på topp-liste over gode steder å tilbringe noen feriedager. Men ingenting varer evig. Etter 8 dager var det tid for å vende sørover igjen. Litt trist å forlate Martha og Juan på Killa, og å forlate den vakre dalen med all den utsøkte vinen. En lang reise for å komme til dette lille stedet, men vel verdt det. Vi håper at vi en gang kommer tilbake hit.
Så hadde vi en lang bussreise foran oss. Først med lokalbuss fra Cafayate til Tukumán. Vi var ikke forberedt på hvilken naturopplevelse dennne 5 timers bussturen inkluderte. Opp og ned av ville, bratte og karrige fjell på smale veier med stup rett ned i avgrunnen. På et tidspunkt kom vi tydeligvis til en ny side av fjellene. Fra å være tørt og karrig kom vi rett inn i grønn, tett jungel. Trær, busker, snylteplanter, lianer som nok kunne bære både meg og Tarzan. I Tukumán måtte vi vente i to timer på nattbussen videre til Mendoza (ca 14 timer). Bra at vi hadde lagt inn god margin her, da sjåføren i Cafayate måtte skifte dekk på bussen (en besværlig prosess med oppbygging av steiner mm) da bussen skulle ha gått. Av en eller annen grunn klarte han å ta igjen den halve timen og vel så det i løpet av en 5 timers tur! Vi vet ikke helt hvordan, for vi syntes han kjørte relativt pent. Det er greit å foflytte seg vi buss om natta når strekningene er lange og bussene gode. Til tross for det var vi nokså slitne og leie da vi ankom Mendoza etter nesten et døgn på buss. Planen var å reise videre sørover til vårt tidligere yndlingssted, San Rafael. Men så var det plutselig nok reising. Vi ville egentlig bare hjem så fort som mulig! I tillegg var vi redd San Rafael ville miste mye av sin fordums glans, trolig best å bevare de gode minnene. Mye fint der, men Cafayate har mer og bedre av alt vi ønsker oss, bortsett fra asadoen (grillen) i hagen. Så vi slo oss til i Mendoza city istedenfor. Fant et ganske nytt og sentralt beliggende leilighetshotell og slo oss til der i fire netter. Ruslet på kjente stier i den store parken, på gågata og plazaen, spiste store biffer og drakk god viner. Slikt vi har gjort før i samme by. En dag dro vi også ut til Maipu-dalen (45 minutter med lokalbuss) og leide sykler. Der ute er det en sykkelrute som i løpet av en drøy mil passerer diverse vingårder med omvisning, vinsmaking, salg osv. Flotte små "artesaneal" (småproduksjon og høy kvalitet). Selv om vi er hekta på vinen fra Cafayate så må vi innrømme at  vinene fra Mendoza også er gode.
Mandag 29. dro vi tilbake over fjellet til Chile og Santiago. Ringen var sluttet. Vi tok inn på Cambiaso Hotel i "vår" bydel, Providencia. Samme hotell som forrige gang, men denne gangen i en VIP-suite. En romslig 2-roms leilighet med adskilt kjøkken. Større enn forrige gang, beliggende i 11. etasje med utsikt over byen, og nyoppusset. Pris US$ 54 pr døgn, ikke mye å si på det. Så nå tråkker vi rundt i Santiago i 30 graders varme og gleder oss til å komme hjem til norsk vinter, grovbrød, fisk og alt vi ikke har hatt tilgang til disse tre månedene. Det er fint å være på reise. Og det er fint å glede seg til å komme hjem igjen!!

AB