No vil æ færra til Mexico


Hjem > 2007/2008: Sydamerika > 25. Nov. 07

25.11.2007
Etter 4 dager til sjøs ankom vi Puerto Natales. Selv med fantastisk vær og masse flott natur er det lenge nok for en stakkars landkrabbe. Båten var ikke spesielt stor og hadde langt fra cruisestandard, så med 220 passasjerer ble det ganske folksomt. Ikke så mye rom å bevege seg på, og korte strekninger når vi forsøkte å ta noen runder rundt på dekket. Ellers var maten upåklagelig, frokost samt stor varm lunch og middag. Vin til maten hadde vi proviantert før vi gikk om bord, dette var noe av det Svein lære på forrige tur. Det stille fine været gjorde at alle passasjerene beholdt maten, og det ble lite mat på albatrossene. Heldig for oss! Vi bodde på sovesal, 120 senger fordelt på åpne avdelinger med 22 senger i hver, igjen inndelt i båser med en køyeseng på hver side og med forheng foran hver seng. Også var det et låsbart skap pr person ved åpningen til båsen. Flott system. Særlig for oss som fikk senger langt inne i avdelingen med lite trafikk forbi. Og ingen passasjerer i overkøya!
Vel, Puerto Natales virket forlokkende etter dager til sjøs. I isnede vind inntok vi byen. 19.000 forfrosne sjeler. Byens eksistens skyldes trolig i stor grad den fantastiske nasjonalparken Torres del Paine. Dit trekkes turister fra hele verden, enten med båten vi kom med, eller med buss fra Punta Arenas lenger sør. Det sies at eneste dag det er liv og røre her i byen er på torsdagene når Navimag-båten slipper i land et par hundre sjøtrøtte og forventningsfulle turister.
På båten kom vi i snakk med et hyggelig nederlandsk ektepar, Wim og Ineke. Vi møtte dem igjen i byen første kvelden, på byens beste Parilla-restaurant (kjøtt grillet over åpen varme; deilig!). Vi hadde planlagt å leie bil for å dra ut til nasjonalparken. Ifølge våre nederlandske venner var det nesten ikke leiebiler igjen i byen. De hadde endt opp med en 7-seters jeep og var ute etter turfølge. Vi slo oss sammen med dem, og fikk to flotte dager ute i nasjonalparken. På vei ut til parken stoppet vi i en støvet liten landsby for å fylle disel. Etter mye leting fant vi bensinstasjonen, en bortgjemt liten sak. Statoil ville neppe hatt navnet sitt på den. Mange av de vi var på båten med dro på flere dagers fotturer. Vi klarte oss med kortere turer i løpet av bilturene. På den måten fikk vi både sett store deler av parken fra bilen og fikk nærkontakt med utvalgte områder gjennom fotturer. Selvsagt er også dette fjellmassivet en del av Andes. Det har fått navn etter to høye spisse som tårn som synes fra alle kanter av parken. Naturen er storslagen, med ville fjell, isbreer og vakre blå og grønne innsjøer. Flott vær hadde vi også. Hvor heldig går det an å bli?? Vi hadde forventet å se både dyr og fugler i parken. Men hundrevis av guanaco (lamadyr) langs veien og ute på slettene var overveldende. Ñandú (strutsefugl) gikk sammen med guanacoene, men det var få av dem. Til gjengjeld er de ca 1 meter høye. Ellers så vi grårev, en kondor som svevet høyt oppe på himmelen, 8 flamingoer, mange kaniner (de fleste overkjørt av biler) og mange ulike typer småfugler. Det ble to lange, støvete og humpete dager i parken. Vi hadde mer sjøgang i kroppen etter en dag i parken enn etter 4 dager på sjøen! Men flott var det.
Idag er det søndag og hviledag. Byen er stengt, det er overskyet og kaldt, og ute blåser kraftig. Vi tar det rolig og ordner praktiske gjøremål. Som å levere skittentøy til vask (det var på tide!), kjøpe bussbilletter til morgendagens forflytning og oppdatere hjemmesiden vår. Ikveld skal vi ha avskjedsparilla med våre nederlandske venner. Da blir det grillet lam og god vin.
Så langt har vi hatt det bedre enn det var grunn til å forvent. Særlig pga det flotte været! I denne delen av verden skjer det nesten ikke at det er to dager med sol og opphold etter hverandre. Vi fikk en hel uke med sol, og ennå har det ikke begynt å regne! For å sitere guiden på Navimag: "Lucky passengers".
Imorgen går turen videre til Punta Arenas. Ingen store planer mest. Hovedsakelig for gjennomreise.

AB