No vil æ færra til Mexico


Hjem > 2008/2009: Sydamerika > Reisebrev > 19. des. 2008

19.12.2008
Arequipa
Livet går sin vante gang her i Arequipa. Vi går på skole hver dag fra kl 09 - 13. Deretter lager vi lunch og tar en liten pause før vi gjør lekser og leser spansk fram til middag i 19-tiden. Vi har tilgang til en kokeplate på kjøkkenet på hostalet, og Svein har laget noen gode retter der. Ellers er det mange  restauranter i området hvor vi bor. Alt fra wanton-suppe og fried rice til 10 kr hos "peru-kineserne" på hjørnet til eksklusive restauranter med saftige biffer fra 60 kr og oppover. Det er også mye godt å få kjøpt på gata og på markedet. Jeg vil gjerne smake på alt, mens Svein er mer forsiktig. Når jeg gjør et dårlig valg gir magen raskt beskjed. Heldigvis har det foreløpig gått ganske bra. Peru er ikke akkurat berømt for sine viner. Utvalget er begrenset og vinene er dyre, så det blir kun vin til "spesielle" anledninger; et meget tøyelig begrep.
I løpet av de fire siste ukene har vi lært mer om spanske verb enn vi trodde var mulig. Vi surfer rundt blandt nåtid, framtid og diverse fortidsformer. Nå har vi også begynt å bevege oss bort fra indikativ (den reelle verden) og over til subjunktiv (den ikke reelle verden som brukes hver gang du skal uttrykke noe som indikerer et ønske, en tanke, en mening mm). I tillegg sier de ikke: jeg går, du går osv. Isteden bøyes verbet for hver person, f.eks. seks ulike ord for "jeg går". Når dette stakkars verbet så skal vris og vrenges i et utall varianter av tider er det fort gjort å miste oversikten og gå seg bort i alle de nesten like ordene. Det er heller ingen selvfølge i hvilke situasjoner de ulike tidene skal brukes! Jeg begynner å  forstå at det er mulig å ta dr.grad i spanske verb. En av forfatterene av min stjålne spansk gramatikkbok  har dr.grad i nettopp det.
Vi kan ikke akkurat si at vi behersker spansk i alle dets tider og fasetter. Så lenge vi har tid til å tenke og kan skrive ned setningene kan vi få til ganske mye bra. Men derfra og til å uttrykke oss muntlig er en lang vei! Uansett, vi er fortsatt fascinert av språket og ønsker å lære mer. Skolen har juleferie nå, men vi har avtale om undervisning de tre første dagene neste uke og de to første dagene uka etter også. Læreren vår er så dyktig at vil få med oss så mye som mulig av det han kan tilby oss. Det betyr enda flere verbformer.
Vi planlegger en langhelg ved kysten (to timer med lokalbuss) fra 1. juledag. Etter nyttår drar vi trolig til Cusco (Matchu Pitchu) og Lake Titikaka. Det begynner å bli vått og regntid der oppe nå, men det er vel vanskelig å komme utenom en tur dit når vi først er så nær. Lenger fram i tid enn dette kan vi ikke planlegge. Vi vet at vi skal avslutte med et par uker i Mendoza. men vet ennå ikke hvordan vi skal komme oss dit. Avstandene er enorme og tiden spises opp når vi reiser med buss. Og kanskje vi tar en uke til med spanskundervisning før vi drar sørover? Vi kan først si med sikkerhet hva vi skal gjøre når vi har gjort det, ikke før.
I disse førjulstider setter jeg pris på å endelig være i en by som er pynter til jul! De to siste årene i Chile og Argentina var blottet for julestemning. Men her er det julegater, julepynt i butikkene, hostalet vårt har julekrybbe, juletre, julekaktus (pyntet til jul) og pynt over hele huset. Riktig hjemmekoselig.

AB

Vi ønsker familie, venner, bekjente og alle andre som mått kikke innom denne siden en riktig god jul.

AB og S