No vil æ færra til Mexico


Hjem > 2008/2009: Sydamerika > Reisebrev > 19. nov. 2008

19.11.08

Arica - Tacna - Arequipa
Vi kom oss på toget og fikk en artig opplevelse på et slitent envognstog fra riktig gamle dager. Heldig at vi ble tipset om toget, for grensa var fortsatt stengt for busstrafikk. Inkludert forsinkelser tok de 6 milene 1 1/2 time og kostet 12 kroner pr pers. Vi slapp å stoppe på grensa for passkontroll mm, men kunne ordne alle formaliteter ved avreise Arica og ankomst Tacna. Det er nok grunnen til at toget får passere.
Fra Tacna i Perú bar det rett videre med buss til Arequipa. Ingen luksusbuss denne gangen. Mange av passasjerene var indianerkvinner som hadde vært i Tacna og handlet varer de skulle selge på markedet. Vi forstår ikke helt reglene for handel innenlands, men de pakket seg inn i mengder med bukser, skjorter, gensere mm. Dette ble festet på kroppen med tau samt trange skjørt før de dro vide skjørt over for å skjule varene. De var godt stappa for å si det mildt. Fire ganger i løpet av den 7 timer lange turen ble vi stoppet for tollkontroll. Tollerne sjekket all bagasje (ikke vår) men hadde tydeligvis ikke lov å røre kvinnene. De ble spurt om de hadde noe på seg, sa nei, og det var det..  Hva tollerne var ute etter vet vi ikke. Senere når vi behersker språket skal vi spørre noen.
Landskapet består av ørken og atter ørken. Alt er brun sand eller fjell og alt er tørt, ingen vegetasjon. Bussene klatret opp bratte fjell og snek seg ned igjen. Bremsene holdt og vi kom trygt fram til Arequipa, endelig.  Før avreise trodde vi at vi turen fra Santiago og hit ville ta tre dager men den tok fem. Godt at vi har god tid og gode marginer.
Arequipa ligger vakkert til i en dal omgitt av høye fjell og vulkaner på tre kanter, flere på over 6000 m.o.h. Byen ligger på 2400 m.o.h. Den har en fantastisk "Plaza de Armas" (bypark og byens hjerte) omgitt av toetasjers lange hvite bygninger fra kolonitiden. Vi har funnet en spanskskole ca 200 meter fra plazaen. Der begynner vi imorgen kl 09. Fire timer undervisning hver dag. Svein og jeg blir en egen liten klasse. Da vi gikk på spanskkurs i Argentina for ett år siden kunne Svein en del spansk mens jeg kunne litt mindre enn ingenting. Jeg har lest meg opp på spansk hjemme det siste året, så nå tror vi at vi er nokså like gode eller kan utfylle hverandre. Svein er god på ord, jeg er best på gramatikk.Det er vel bare slik det er. Systematikeren i meg tar helt av i møtet med spansk gramatikk.
Vi har slått oss til på en liten Bed and Breakfast like ved skolen. Den er ok men vi er åpne for evt endringer. Drømmen er egen leilighet. Eller kanskje en hyggelig vertsfamile nær skolen? Time will show. Uansett,ingen tvil om at vi vil være i Arequipa noen uker. Innbyggerne er kjent for sin tydelige uttale. Selv drosjesjåførene snakker så pent og langsomt at vi forstår dem! En stor fordel når du skal lære et nytt språk. Vi er ved godt mot og ser fram til skolegang og læring.

AB

Dagen i dag har gått med til å forberede spanskkurset og finne oss et nytt sted å bo. I løpet av dagen har vi
også hatt lunsj på en "ekte" peruviansk restaurant som vi fikk anbefalt på hotellet vi bodde på sist natt. Dette viste seg å være en riktig turistfelle.
Selv om vi fikk servert både frityrstekt marsvin og lammekoteletter så ble det ikke helt autentisk.  Mange av gjestene var japanske turister. Da orkesteret  begynte å spille "I did it my way" på panfløyte var vi ikke i tvil om at vi var kommet på feil sted. Vi skal heldigvis bli her noen uker til, og skal nok finne noen ekte lokale spisesteder.

S