No vil æ færra til Mexico


Hjem > India 2012 > Goa

GOA 29.12.2012 - 16.01.2013
Rajastan var fylt av mengder av mennesker og inntrykk av alle slag. Etter to timers flyreise fra Delhi var det derfor godt å komme til en helt annen virkelighet. Ferieparadiset Goa er Indias minste provins og man kjører enkelt fra nord til sør på en halv dag. Da det nærmet seg nyttår begynte hotellene å fylle seg opp. Vi var derfor svært fornøyde da vi fikk rom i det statlige Miramar Residencial på stranda like utenfor den lille provinshovedstaden Panjim. Miramar var et interessant lite sted kun bebodd av Indere. Rommet var stort men ganske ruskete, og hadde en fin utsikt over hagen. Vi betalte ca 200 n.kr for natt, og syntes det var et kupp etter prisene i Rajastan. Ikke minst satte vi pris på at de hadde god frokost; store bakker med alle slags indiske frokostspesialiteter. Stranda var nok så by-nær så det ble ikke noe bading på oss, men vi fikk utforsket både Panjin og de nordlige strendene i Goa. Takket være Geocaching fikk vi besøkt små, sjarmerende avsidesliggende strender. Og takket være  Anne-Berit avsluttet vi dagen, Nyttårsaften 2012, med et besøk på Baga beach, en av de store strendene nord på Goa. Her var stemningen en helt annen. Stranda var full av folk, russere og indere. Alle restaurantene var fulle, byen var preget av fullstendig trafikkaos pga alle de indiske ungkarene som var på vei for å feire nyttår. Vi har tidligere lest og hørt om mangelen på kvinner i India. Jentebarn blir bare sett på som en utgiftspost på grunn av den høye medgiften samt at det er svigerfamilien som får nytte av dem etter at de har blitt giftet bort. I tillegg er det eldste sønn som tar seg av foreldrene når de blir gamle. Å være sønneløs er en stor katastrofe. Det samme er det å få mange døtre. Etter ultralydundersøkelser blir det visstnok foretatt mange aborter på jentebarn. Drap av jentebarn er vist heller ikke helt uvanlig blannt dem som ikke har råd til abort.  Jentebarnas framtid er særlig utsatt hvis det allerede finnes døtre i familien. Resultat: underskudd av kvinner i gifteferdig alder og mange menn som aldri får noen kone. Kanskje dette er noe av årsaken til den situasjonen vi så på Baga Beach? Seks unge enslige kvinner, noen barnefamilier og hundrevis for ikke å si tusenvis av enslige menn i alderen 25 - 40 år.
En riktigere forklaring er trolig at Indiske kvinner har strenge restriksjoner når det gjelder hva de kan gjøre og hvor de kan oppholde seg. Regelen er fortsatt at kvinnen er mannens (far, brødre, ektemann) sin eiendom og hennes plass er i hjemmet. Bevegelsesfriheten blir derfor nokså begrenset også for unge kvinner. En av de religiøse hindulederne har nylig uttalt at kvinner som går i dongeri og vestlige klær må regne med å bli voldtatt og at det er kvinnen som er ansvarlig for overgrepet. "Vi vil at våre kvinner skal gå i løstsittende tradisonelle klær" uttalte han. Eldrerådene og det store flertallet av menn støtter ifølge kvinneaktivister dette synet. Det er harde tider for kvinneaktivister i India. Gjengvoldtekten i Delhi har satt sinnene i kok, og nye lover vil bli innført. Men det får neppe noen praktisk betydning da landsbyene og landsbygda lever sitt eget liv og følger sine egne tradisjonelle lover.

Nyttårsaften var det ikke lenger rom i herberget Miramar for to bortkomne norske turister. Inne i Panjim var det også stort sett utsolgt, så vi endet opp på et av de bedre hotellene i byen hvor prisen var firedoblet på grunn av høysesong/nyttårsaften. Vi har allerede deltatt på en Gallamiddag. Kloke av skade unnlot vi å delta på Ginger Hotel's Galla Nyttårsmiddag, inkludert adgang til dansegulvet. Da vi så at Gallamiddagen bestod av to barnefamilier forstod vi at dette var en riktig beslutning. Vår nyttårsmiddag ble en stor sen lunsj på Baga Beach sammen med russere og indiske ungkarer. Etter en kveldstur i nesten folketomme gater i Panjim avsluttet vi det gamle året i stillhet.
Nytt år, nye muligheter! Vi leier bil med sjåfør og setter kursen sørover mot en visstnok fredelig strand kalt Palolem Beach  helt sør i Goa. På vei sørover må vi selvsagt få med oss noen Geocacher og besøker et par fine små nesten folketomme strender. Men vi skal jo videre mot sør. Palolem er nok ikke lenger den perlen det en gang var, ihvertfall ikke for turister på vår side av de 50. Høyt tempo og fylt opp av backpackere i 20-åra. Vi bestemte oss raskt til å flytte noen km lenger nord, til Agonda Beach. En lang hvit sandstrand kun med lyd av bølger som slår mot stranden. Små strandhytter trukket tilbake under palmene og et rolig behagelig tempo. Vi slo oss til på Om Sai og forlenger stadig oppholdet vårt. Totalt blir det 13 netter her på beachen. Det er ikke ofte vi har en så ekstremt avslappet ferie! Langsomme turer langs stranden, litt bading og soling, lesing i skyggen, gode måltider på våre etter hvert faste restauranter, rom og cola på terassen i solnedgangen. Hytta vår har havutsikt og det er en klar fordel! Deilig å hvile blikket mot strand, hav og horisont hver gang vi kommer ut. 
Alt har en ende, og om to dager flyr vi til Kochi i Kerala. Da er det tid for "backwaters" og hva mer Kerala har å by på. Men fram til da skal vi la livet gå sin sakte gang i et par dager til.