No vil æ færra til Mexico


Hjem > Den store Amerikareisen 2015 > Roadtrip del 2. Grand Canyon til Mendocino
 
29. og 30. mai
Grand Canyon
Etter noen gode dager I Pinewood var det på tide å komme seg videre. Etter to timer kom vi fram til Grand Canyon, South Rim. Vårt første møte med et av naturens aller største mirakler fikk vi fra Mather Point. Deretter var planen å gå langs kanten av kløften. Vi ankom stien samtidig med kraftig vind og regn. Det var bare en ting å gjøre: forlate området for denne gang. Vi følte oss litt snytt, og bestemte oss for å bli en dag ekstra. Tucuyan ligger bare 20 minutters kjøring fra Grand Canyon, og i lavsesongen gikk det greit å få et godt rom for to netter. Dagen etter fikk vi strålende sol, varme og en fantastisk kombinert fottur og skyttelbusstur langs den 25 km lange stien som går langs de stupbratte klippeveggene. Det er ikke få turister som i årenes løp har mistet livet når de har våget seg for langt ut på kanten. Vi hadde heldigvis vett på å holde oss på trygg avstand. Utsikten og inntrykkene var uansett voldsomme. Grand Canyon er vanskelig å beskrive med ord og umulig å vise med bilder. Den er bare så veldig, veldig stor og storslagen. Størrelsen, dybden, formasjonene, fargene… Ana opplevde den fra bunnen for mange år siden. Det må innrømmes at perspektivet er et annet fra toppen.
31. mai
Neste post på programmet var å besøke nasjonalparker i Utah. Med en syk mor hjemme i Norge er det greit ikke å befinne seg alt for langt unna sivilisasjonen. Og etter Grand Canyon vil trolig alt annet blekne. Vi anser oss derfor ferdige med nasjonalparker i denne omgang og bruker resten av turen til å utforske vindistriktene og kysten i California. Fra Grand Canyon til vindistriktene i California er det en lang vei å kjøre. Første dag kjørte vi fra kl 08 om morgen til kl 19 om kvelden, 11 timer. Det må til, og gikk egentlig svært greit. Gode rette flate veier gjennom ørkenområder hvor veien forsvant i horisonten. Når vi når fram til horisonten er det bare å kjøre etter den nest horisonten. Da det nærmet seg kveld fant vi et hotell i veikanten og slo oss til der for natten. Det viste seg at vi hadde kommet til en bitte liten by som heter Fowler. Så nå har vi vært der også!  Med fire junkfood-restauranter innen 100 meters avstand fra hotellet var det ikke vanskelig å velge meny for kvelden.
1.  juni
Vi hadde kjørt langt i går. Med nok en omlegging av våre planer ble det knapt fire timers kjøring i dag før vi kom fram til Sonoma Valley, den minste av de to berømte vin-dalene nord i California. Dette må være et flott område for å feire Svein sin store dag! Vi velger en junior-suite. Såpass må det være på en slik dag!
2. juni
Den store dagen, opprinner med strålende sol, en fornøyd jubilant og en forkjølet kone. Uansett: dagen er Svein sin. Ana er sjåfør. Dagen starter med et besøk hos Russian River Brewery med prøvesmaking av 11 ulike øl med superhotte chickenwings til. Deretter er det vinsmaking av kvalitetsviner rundt på lokale vingårder før boblevin og smågodt i suiten om kvelden. Og sannelig stiller ikke hotellet opp med vin til jubilanten! 
3. - 7.  juni
Dagene i Sonoma er behagelige. Vakre vinmarker, gode viner, en del Geocacher å lete etter og et varmt og behagelig klima. Etter tre dager drar vi videre via Anderson Valley. Her er terrenget helt annerledes enn i Sonoma. Mye fjell og daler med tilhørende bratte bakker og krappe svinger. Vilt og vakkert. Vinmarker også her. Etterhvert kjører vi inn i en Redwoodskog. Trærne er ikke blant de største, men enkelte er store nok til å imponere oss. Vi forsvinner nesten når vi stiller oss foran dem. Til slutt kommer vi fram til Mendocino. Endelig. Det var der vi hadde planlagt å feire dagen til Svein. Mendocino er en liten landsby nær klippene og havet. Husene er gamle og alt er ren idyll. Det samme er Bed & Breakfast-overnattingene. Vi ser ikke lenger ser idyllen ved mugglukt kamuflert av parfymert spray og kjører derfor 20 minutter videre nordover kysten til Fort Bragg. Der finner vi  Beach House Inn. Med både «svømmebasseng» og peis på rommet kan vi ikke klage.
Med kysten kom kulda. Plutselig sank temperaturen fra 30 til 15 grader. Vi måtte fram med både langbukser, fleece og vindjakker. Etter en kjølig dag langs kysten tok vi oss en tur inn i landet igjen, og endte opp helt ved begynnelsen av A-1, den gamle kystveien som svinger seg langs kysten av California. Ved veis ende fant vi et redwood-tre som var hulet ut slik at vi kunne kjøre bilen vår gjennom det. Vi kjørte igjennom, fotograferte og dro tilbake samme vei som vi var kommet. Treet anslås å være 1400 år gammelt, men er ikke av de eldste.
Egentlig er vi ikke spesielt begeistret for verken kulde eller hav-tåke. Likevel dro vi nedover langs kysten mot Tomales Bay, visstnok et nydelig område. Med 15 grader og tett hav-tåke var det begrenset hva vi fikk sett. Kanskje det var grunnen til at vi kjørte feil i et veikryss? Kanskje var det skjebnen eller underbevisstheten? Uansett: plutselig bestemte vi oss for å ende dagens reisemål fra kjølige tåkete Tomales Bay til solfylte hete Napa Valley. En god avgjørelse!!