No vil æ færra til Mexico


Hjem > Colombia 2011 > Reisebrev nr 4 - Karibien. Cartagena til Santa Marta
 
Cartagena
 
With its cocaine days in the past, the Colombian seaport of Cartagena has emerged as the belle of the ball. This tropical city on the Caribbean is pulsating like a salsa party. (Sitat fra New York Times)

Etter tre uker i Amazonas og i fjellene var vi klare for Karibien. Avstandene er store og bussene relativt ukomfortable. 15 timer på buss fristet oss ikke, så vi tok direktefly fra Medellin til Cartagena. Etter 1 time og 10 minutter ankom vi Cartagena like før solnedgang. Å komme til Cartagena var som å komme til en helt ny verden. Varmen og fuktigheten slo mot oss. Da vi ikke hadde noe sted å bo ba vi drosjesjåføren sette oss av midt i sentrum av gamlebyen. Der var det yrende folkeliv med musikere, dansere, akrobater, gateselgere av ymse slag… Og et mye større afrikansk innslag enn vi har vært vant til så langt. Hele byen kokte av liv og rytmer. Dette er et deilig sted å være! I tillegg består den gamle bydelen av hus fra kolonitiden, de fleste godt  ivaretatt. Det kjennes som å bevege seg i Gabriel Garcia Marquez sin verden. Vi fant oss et hyggelig lite hotell midt i gamlebyen; Hotel 3 Banderas.  Byen har rundt 1 million innbyggere, men som turist er det gamlebyen som gjelder. Gamlebyen er liten og uoversiktlig. Langs brosteinsgatene ligger de vakre blomsterprydede bygningene på rekke og rad. Det er også mange små parker her hvor det går livlig for seg på kveldstid.  Regnet har forfulgt oss. Det regnet kraftig i går ettermiddag, men klarnet opp på ettermiddagen. Da nøt vi solnedgangen med en drink på en kafé på muren som går rundt gamlebyen. Og regn på morgenen i dag. Kl. 11 kunne vi gå ut og senere innta en deilig lunsj på en lokal kafé/restaurant i bydelen Getsemaní.  Sancocho de gallina criolla (hønsesuppe). Vi håper på mer sol, nyter varmen og hverandre og har det alt i alt slett ikke verst!

I Colombia som i andre land har Svein ”radiovenner”. Etter en hel dag med regn var det en hyggelig avveksling å treffe Pedro Claver Orozco, HK1X, 39 år, tømmerhandler og ivrig radioamatør gjennom mange år. Han snakket godt engelsk. I tillegg til å snakke om radio fikk vi også oppdatering om den nylig avgåtte president Uribe som i løpet av 8 år har skaffet Colombia stor grad av trygghet. Pedro var veldig opptatt av at vi skulle få en trygg og fin ferie i Colombia. Hans beste råd i den anledning var: husk å ikke drikk vann rett fra springen, kjøp alltid flaskevann.

Det ble fem netter i Cartagena. Mye av tiden ble tilbrakt på hotellet når det regnet som verst. Men vi hadde også fine dager med vandring rundt i gamlebyen.
Siste mål for turen er Santa Marta med nasjonalparken Tayrona. Til Santa Marta tok vi buss fra Cartagena. Det ble fire og en halv kalde timer i en buss hvor airconditionanlegget sto på fullt. Til slutt ba vi sjåføren om å slå det av, men etter en stund kom det på igjen. I Santa Marta ble det kun en natt på et enkelt hotell. Selv hotellene med flott beliggenhet langs havet er i elendig forfatning i Santa Marta. Dagen etter tok vi taxi til Taganga, en liten fiskerlandsby ti minutter utenfor Santa Marta. I løpet av turen har vi stort sett bodd på hyggelige hotell med relativet god standard, stort sett av typen botiquehotell. I Taganga har vi tatt inn på Hotel Ballena Azul, landsbyens best (det sier ikke så mye). Men så lenge vi har slått til med suite på 60 m2 bor vi som grever.  Hotellet ligger rett ved strandkanten og rommet vårt har jacuzzi og utsikt over sjøen. Jacussi er flott, men her nede i varmen er det kun kaldt vann i springen. Jacussi i kaldtvann er ikke det helt store.

Det er godt å fylle opp komfortbehovet vårt, for i morgen drar vi ut i nasjonalparken. Der kan vi velge mellom overnatting i hengekøye eller telting rett på bakken. Vi får se hva vi velger…
Etter fire uker med stort sett storbyer er det fredelig og godt å være i Taganga. Alt er lite og enkelt. Litt brostein og noen boder med stråtak langs stranda. Bakenfor bor de lokale. Da er det humpete jordveier hvor fiskerne sitter utenfor husene sine og bøter garn. For badeliv klatrer vi 15 minutter til neste bukt, Playa Grande. Den er ikke veldig stor for oss som er vant til Naxos og Agia Anna. Men det er et hyggelig sted å være, og vi får både solstoler, øl og fersk fisk til lunsj der.

7.11.2011
Onsdag kveld, siste kveld i Taganga. Vi skulle bare ut og ta en liten Mojito langs strandkanten før middag. Og der ble vi sittende og betrakte folkelivet. Fiskerne hadde vært på havet som vanlig. Men denne gangen hadde de fått storfangst! Store mengder ca 4 – 10 kg tunfisk. Først kom alle de lokale og handlet så mye fisk de klarte å bære med seg i hendene, på hodet eller i trillebåra. Deretter kom en motorsykkel med tilhenger og kjøpte opp resten. Det tøt fisk ut over kanten og gjennom spilene på tilhengeren. Med tilhengeren full av fisk og hjelpemann la den i vei mot fiskemarkedet i Santa Marta. Så blir det fest der også! Fest og party begynner det også å bli i Taganga. Før vi dro til parken var alt fredelig, nå er det full disco-stemning til sola står opp. Det er på tide å forlate vårt lille paradis og la de unge ta over.

Siste natt i varmen ble derfor tilbrakt i El Rodeadero, en badeby sørvest for Santa Marta og nærmere flyplassen. Populært feriested for rike colombianere som har ferieleiligheter. Så langt virket det som om det stort sett var ”vanlige” folk i byen. Mye mer folk enn i Taganga og en helt annen stemning. Det vare et yrende liv på stranda og i vannet både dag og natt. Da det ble mørkt samlet storfamiliene seg i grupper på stranda, bare opplyst av stearinlys og en nesten full måne på en skyfri himmel. 28 varme grader bidrar også til stemningen! Ellers var det tilbud om sightseeingtog for barnefamiliene (med ballbinge og karuseller i bakerste vogn). For ungdommen var det egne partybusser som dundret forbi med høy musikk, høye utrop og høy partyfaktor. Vi vet ikke hvor de ble av, men de kom heldigvis ikke tilbake! Vi ønsket oss en rolig natt. Stranda var også full av trommeslagere og dansere, og alle beveget som til de fengende rytmene. Et fantastisk folkeliv og en stor opplevelse. Vi hadde bestilt rom på Hotel La Sierra, og fikk rom i 10 etasje med balkong og utsikt over stranda og havet. Lydene fra havet og fra menneskene nådde helt opp til oss i 10. etasje. Men det var helt greit. Både kl 03 på natta og kl 06 om morgenen var det fortsatt folk igjen på stranda. Riktignok var stemningen litt mer dempet, men dog… Dette ble flott avslutning på vårt opphold ved Caribien!