No vil æ færra til Mexico


Hjem > Colombia 2011 > Reisebrev nr 3 - Cali - Manizales - Medellin
 15-16. november 2011
Flyturen fra Leticia til Cali var ikke så veldig lang. Leticia til Bogotá, 2 timer. Bogotá til Cali 1 time. Det som tok tid var ventetiden i Bogotá. Mer enn fem timer på flyplassen. Vi startet i Leticia kvart på tre og med forsinkelser og venting i Bogotá var vi ikke i Cali før nærmere midnatt. På forhånd hadde vi sjekket ut forskjellige hoteller som kunne være aktuelle i Cali og tok en taxi til et av dem, Hotel Café i den gamle  bydelen, San Antonio. Desverre, eller heldigvis var det stengt og noen meter lenger ned i gata lå Hotel Boutique San Antonio. Et nydelig, stilig, lite og nytt hotell med 10 rom som vi falt helt for. Meningen var å bli her to netter, men nå har vi booket oss inn for ytterligere en natt.
Første dag i Cali gikk til litt undersøkelser i nærområdet. Nede mot sentrum var det et yrende folkeliv med salgsboder på alle fortau. Litt lenger opp mot der vi bor oppdaget vi at det krydde av små sjarmerende kafeer og restauranter. Kafeen Macondo ble vår favoritt. Deilig kaffe, iskrem, godt øl og fin stemning. I tillegg har kafeen en bitteliten kino  samt levende jazzmusikk enkelte kvelder. Allerede første dagen har vi besøkt Café Macondo to ganger. Det blir nok flere besøk der. Anne-Berit, som hele livet har vært tedrikker, har fått helt dilla på colombiansk kaffe. Nå er det bare sterk espresso og lignende kaffe som gjelder.
Cali_vegg.jpg
På en vegg i Cali

Å spasere rundt på måfå er spennende, man opplever ganske mye.  På vei for å spise middag i kveld kom vi forbi et hus hvor det strømmet ut flott musikk. Anne-Berit ble litt nysgjerrig, stakk hodet inn av døra og ble kapret av en hyggelig dame som straks inviterte oss inn. Det var et gebursdagsselskap der, men damen ville gjerne vise oss huset. Gammelt hus i kolonistil med de vakreste rom full av gammel fin pynt. Vi ble vist alle soverom, stuer, kjøkken, bad og til slutt ble vi bedt inn på kaffe dagen etter hvis vi det ønsket. Vi får besøke henne i morgen.
Kl. 2100 ble det middag på en flott mexicansk restaurant bare et steinkast unna hotellet. Etter en god tequilla og en biff med sterk chili trakk vi oss tilbake til hotellet for en god natts søvn.
Den andre dagen i Cali ble rolig. Spaserte rundt i San Antonio og Peñon for å bli bedre kjent. Damen vi skulle besøke var ikke hjemme da vi kom til "Casa Rosa", som huset het. I stedet ble det nok en tur på Café Macondo for en espresso.
18. november 2011
Kl. 09:00 var vi på busstasjonen for å ta bussen til Manizales. 5 og en halv time skulle turen ta og presis i rute ankom vi Manizales på ettermiddagen,
Manizales er en litt spesiell by. Selve området er veldig kupert med kaffeplantasjer og skog. Byen ligger på en åsrygg med bebyggelser nedover på begge sidene. Busstasjonen er helt ny, ligger nede i dalbunnen og for å komme opp til sentrum går det en 2 kilometer lang gondolbane El Cable Aéreo. Hotellet vårt ligger på en annen side av byen så dit opp kom vi med taxi.
Siden Manizales ligger 2150 meter over havet er klimaet ganske kjølig. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 16,6 grader og årlig nedbørsmengde på 1500 mm. At det regner mye fikk vi virkelig merke da det mot kvelden skyet over og plutselig var styrtregnet over oss. Det ble ingenting av planene våre om å gå ut og spise, men heldigvis fikk vi oss en bedre middag på hotellet. Servert i et siderom ved resepsjonen siden restauranten var okkupert av et stort selskap.
Manizales har de siste dagene hatt et stort problem med gassforsyningen. All varmtvann varmes med gass og nå var det brudd på gassledningen. Dermed var hele byen uten varmvann, også hotellet. Ryktene  sier at gassledningen er ferdig reparert på søndag. Inntil videre blir det bare kalddusj!
Lørdag 19.november 2011
Utforsking av byen.
Taxi til Plaza del Bolivar. Ifølge Lonely Planet skulle turistkontoret ligg i rådhuset i nærheten av plazaen. Der var det ingen turistkontor. En hyggelig politimann forklarte oss at det skulle ligge ved Parque Caldas. Der fant vi ikke noe turistkontor og når vi spurte fikk vi to helt forskjellige svar. Det skulle ligge enten på Plaza del Bolivar eller ved Caldas. I stedet for å lete mer fant vi ut at vi måtte teste gondolbanen ned til bussterminalen. Mens vi var i Leticia hadede vi lest vi i avisene at det hadde gått et stort jordras i Manizales.  Og riktig - rett under oss på vei nedover kunne vi se et stort åpent ras i skråningen. Raset hadde tatt med seg flere hus og 28 mennesker hadde mistet livet. Det har sin pris å bygge på leirgrunn hvor det til tider regner ganske heftig.
Da vi kom tilbake til Parque Caldas var turistkontoret det første vi fikk øye på. Veldig hyggelig og hjelpsom betjening. Vi fikk all den infoen vi ønsket og mere til. I morgen blir det en tur ut til en park utenfor byen hvor det er flust med fugler, sommerfugler og variert flora. Mandag drar vi ut til en kaffeplantasje hvor vi har booket oss inn for en natt. Vi satser på at været holder. Det har vært sol i dag, men om ettermiddagen kommer regnet, sies det.
21-25 november 2011
I går ble det nok en våt dag i Manizales. Det pøsregnet det meste av dagen, men vi fikk da med oss et lokalt mosjonsløp samt to runder med deilig dobbel espresso på Juan Valdez. De har verdens beste kaffe og et flott konsept som  ivaretar colombianske kaffebøndenes interesser. Nok en gang måtte vi avlyse tur til de flotte naturreservatene i området rundt byen.
Mandag morgen ble vi hentet på hotellet og kjørt ut til kaffeprodusenten Hacienda Venecia. Regnet hadde gjort veiene om til elver, så det ble en turbulent tur ut til haciendaen. Men det var vel verdt det. Vakre fredelige omgivelser og et gammelt hus som tatt rett ut av et eventyr. Hele huset både ute og inne er hvitkalket mens alle detaljer er røde. Alle rom har inngang utenfra svalgangen, og på vårt rom kunne vi åpne vindu og dør på hver side så vi fikk direkte åpning gjennom rommet. Husets eier var bortreist, men vi ble tatt godt vare på av den vennlige hushjelpen Mirian og hennes lille sønn Alejandro. Mirian laget deilige måltider til oss og sørget for at vi hadde det bra.
Vi ble også tatt med på en omvisning på kaffeplantasjen hvor vi ble vist kaffeplantenes utvikling fra frø til gammel plante, hvordan kaffebønnene utvikler seg ulikt på samme plante og derfor må plukkes for hånd gjentatte ganger, og hvordan kaffen blir behandlet etter at de er plukket. Haciendaen er stor etter colombiansk målestokk. I høysesongen har de ca 400 kaffeplukkere. Disse har harde dager. De plukker fra kl 06 til kl 17. En superplukker kan plukke opp mot 200 – 300 kg kaffe på en dag. Selv da er ikke lønna spesielt høy. Arbeidet blir ekstra hardt fordi det er ekstremt bratt der hvor kaffeplantene vokser. Om natten bor de på saler med 40-60 mann på hver sal. Men kaffebønnene de plukker blir til den deiligste kaffe! Colombianske kaffebønder er svært stolte av kaffen sin, som går for å være blant verdens beste.
 
Etter et avslappende og lærerikt døgn i vakre omgivelser på Hacienda Venecia ble vi hentet med jeep-taxi neste morgen. Det hadde regnet voldsomt hele natten så ”veien” var enda verre enn da vi ankom. Men vi kom oss da fram til sivilisasjonen hvor vi dro rett til busstasjonen. Nå får det være nok Manizales og heftig regnvær for denne gang! Nå går ferden mot Medellin! Vi kjøpte billetter til en romslig personbil med plass til 7 passasjerer. Disse skal være både mer komfortable og raskere enn vanlige busser. Vi har aldri forsøkt denne varianten før, og det blir nok lenge før vi gjør det igjen. Det var ikke noe å si på selve bilen, men med en sjåfør som var ute på Rally Grand Prix ble den en nokså ubehagelig tur. Han kjørte konstant i 120 km/t, også der hvor det var 30 eller 40 km-skilt, og i svingene. Det ble fire farlige timer gjennom krappe svinger opp og ned bratte fjellsider med mer eller mindre farlige passeringer av hundrevis av biler. Naturen i området er usedvanlig spennende, grønn og frodig her oppe i fjellene. Stort sett hadde jeg mer enn nok med å følge med på veien. Skulle jeg gå i døden ville jeg vite hva som forårsaket det! Vi reiste sammen med tre colombianske damer. De satte seg til å sove og sov gjennom hele turen. Heldigvis kom vi vel fram til Medelllin.  
Medellin
1500 m.o.h. 2,5 million innbyggere. Byen sies å ha et behagelig klima med evig vår der den ligger langs dalen og oppover fjellsidene med fjell på begge sider.  Vi har tilbrakt to døgn her og det får holde. Mye styrtregn og mye tåke, men vi har fått med oss det vesentligste. Det er mange høye nye skyskrapere i bydelen Poblado. Dette er området for de pengesterke, og her har vi slått oss til for et par dager. Nede i sentrum er alt mer ruskete og fattigslig. Fernando Botero kommer fra Medellin. Han har donert mange bilder og skulpturer til byens kunstmuseum, og vi har hatt stor glede av å beundre både bildene og skulpturene. Ellers er Medellin berømt som verdens narkotikaby på 1980-1990-tallet, med Pablo Escobar som den store skurken. Etter at han ble drept ble situasjonen bedre. I dag sies Medellin å være blant de tryggeste byene i Sør-Amerika.