No vil æ færra til Mexico


Hjem > Colombia 2011 > Reisebrev nr 2 - Leticia, Amazonas
Tirsdag 8. november
Avstandene er store i Colombia. Etter to timer med fly ankom vi Leticia kl. 15. Stor overgang å komme fra Andes til Amazones. 25 varme grader og høy luftfuktighet. Deilig! Leticia er en ruskete men sjarmerende og hektisk liten by på grensa mellom Colombia, Peru og Brasil. Det er kun mulig å komme hit med fly eller flere dager med elvebåt. Trolig grunnen til at det er nesten like mange motorsykler som innbyggere her (37.000). Plutselig enklere forhold enn vi er vant til. Vi valgte favoritthotellet til reiseguiden vår, Lonely Planet. Oppdaget ikke før jeg sto i dusjen at det kun er kaldt vann her. Det ble en kald kort og effektiv dusj. I varmen funker det ok. Det viktigste er air condition på rommet. Amazonas byr på store mengder fisk. Til middag spiste vi pirarucu og gamitana, begge meget velsmakende. Restauranten Tierras Amazonicas er et funn. Jeg fikk vann i munnen av å se hva de andre gjestene fikk servert. Litt annen følelse i munnen var det å spise den lokale forretten, friterte kjempelarver, mojojoy. Smakte ikke så mye, men artig konsistens så lenge jeg husket å spytte ut hodet som var steinhardt. Av og til må grenser sprenges!


Mojojoy.jpg
Mojojoy

Etter en dag med rusling rundt i Leticia kjøpte vi en 4-dagers jungeltur med "Amazonas Jungel Trips".

Dag 1
Vi dro fra Leticia kl 09 om morgenen, og måtte innom diverse steder langs  Amazonas i Peru, Brasil og Colombia for å proviantere, hente to kokker og skaffe lisenser til båten. Lisens var nødvendig fordi turen ville foregå i Peru mens vi reiste ut fra Colombia gjennom Brasil. Etter en times tid på Amazonas tok vi av til sidefloden Rio Javari. Den fulgte vi fram til vi etter et par timer ankom den mindre elva Rio Zacambu, Lodgen ligger idyllisk til i et naturreservat med elva på den ene siden og en lagune på den andre. Amazonas har nær 20 meter forskjell mellom "flo" og "fjære". Nå var vi ca midt imellom og måtte gå bratte trapper fra båten og opp til lodgen. Selskapet har operert i mer enn 20 år, og lodgen bærer preg av det. Det er ikke mye som er gjort der på 20 år! Alt er svært enkelt, men slik skal det vel være i jungelen. Så lenge maten er god og det er hengekøyer med utsikt over elva kan vi leve med det meste. Etter lunsj første dag dro vi på fisketur og fikk en del piraya. Mange ble lagt i en bøtte noen havnet under tiljene i båten. Svein skulle ta tak i en som han trodde var død. Det var den ikke. Dermed tok den en solid bit av fingertuppen hans. Der satt han med et åpent 2 x 1 cm stort og minst 1/2 cm dypt sår. Skikkelig søkk i fingeren. Og ingen "lappesaker" om bord i båten eller på lodgen. Heldigvis hadde en medturist bandasje og tape så vi fikk lappet ham sammen. Vårt utstyr lå igjen i Leticia. Selskapet sa at de fokuserte på sikkerhet og vi var derfor sikre på at det også betydde at de hadde førstehjelpsutstyr! Etterpå ga det oss en god følelse å spise piraya til middag. Fingertuppen var det imidlertid ingen som fant. Da det var blitt mørkt dro vi på caymanjakt på elva. Med en god lommelykt kan man se øynene som lyser rødt i mørket og vi fanget to stykker på ca 50 cm, dvs små søte barn rundt et halvt år gamle. De største kan bli opp til 3 meter lange. Etter fotografering og beføling ble de sluppet tilbake i elva.
Mellom kl 21 og 22 slukkes lyset på lodgen, dvs generatoren slås av. Da blir det mørkt, godnatt og takk for i dag. Tid for noen timers søvn i en steinhard seng på vårt enkle rom.

Dag 2
Oppe kl 05.30 for å få med oss soloppgangen og jungelens lyder.
Etter frokost dro vi på 3 timers fottur i jungelen. Med 6 turister pluss guide ble det mye bråk og ikke lett å få kontakt med verken fugl eller dyr. I tillegg var verken guiden eller de andre turistene spesielt interessert i flora, fauna eller fugler. Det virket som om poenget var å komme seg raskest mulig tilbake til lodgen. Det var mye store trær og lite underskog og ellers rakk vi ikke å se så mye.
Etter lunsj besøkte vi en landsby med "innfødte". Der bor det ca 80 sjeler i 6 familier. De lever under svært enkle forhold, men har da en skole til barna samt en kirke. Hva landsbyen het tidligere visste ikke guiden, nå heter den "3. november" (1999), oppkalt etter den datoen landsbyen fikk kirke. Dette passer ikke helt inn med stammens kultur. De tror at Gud bor i vannet! Ikke rart når de er omgitt av vann på alle kanter og i regntiden har de vann helt opp under gulvet i husene sine.
Deretter dro vi med båt oppover elva for å campe i jungelen sammen med guiden og et annet par. Mellom trærne ble det hengt opp hengekøyer med myggnett. Innen dette var gjort var det blitt helt mørkt. Jungelen var mørk og full av lyder samt ildfluer som svirret mellom trærne, riktig trolsk stemning. Vi laget et stort bål hvor vi grillet fisk til middag. Idet fisken var ferdig grillet begynte det å småregne. Deretter kom styrtregnet og vi måtte i hui og hast pakke sammen utstyret og søke tilflukt i båten. Fiskemiddagen ble inntatt i båten før vi  returnerte til lodgen pga styrtregnet som fortsatte videre utover natta.

Dag 3
Ny 3-timers jungeltur, denne gang i en lavereliggende del av jungelen. Turen ble som i går, 6 turister og en guide som hastet gjennom jungelen uten at guiden tok seg tid til å stoppe og forklare oss om flora og fauna underveis. Han visste heller ikke navnet på de fuglene Svein oppdaget. Ikke en gang Amazonas' mest karakteristiske fugl 'Hoazin' ble nevt av guiden da vi så en stor flokk på 15 - 20 av de store vakre fuglene som holdt et svare leven oppe i trekronene.
Om ettermiddagen dro vi på kanotur i lagunen bak lodgen sammen med guide og et par fra Australia. Det var stille og vakkert der og vi så fram til et par fredfulle timer med solnedgang og tid til å nyte og utforske omgivelsene fra kano. Guiden forespeilet oss 1 1/2 til 2 timer på vannet  men guiden og det andre paret var  mest opptatt av å komme raskest mulig tilbake til lodgen. De padlet som besatt, og det var vanskelig å få dem til å ta det litt med ro slik Svein fikk tid til å observere fuglelivet rundt lagunen. Vi satte trolig ny rekord: lagunen rundt på 1 time 15 minutter. Australierne virket lettet over å komme seg opp av kanoen fortest mulig. Vi følte oss litt snytt for en god opplevelse. Slik er det å være på tur i gruppe!

Dag 4
Opp kl 05 for å oppleve soloppgangen og fuglelivet på en annen og større lagune. Dessverre var vi også her sammen med australierne. Det virket som  om de ikke hadde noen interesse for verken fuglelivet eller stemningen rundt lagunen. Det eneste de var opptatt av var å komme seg ut på elva for å se delfinene. Dermed la mannen seg til å sove på benken mens dama så ned i gulvet og trommet på benken av kjedsomhet. Det ble en ganske rask tur også på denne lagunen, stort sett med bruk av motor. Men i de periodene motoren var slått av og båten gled stille og langsomt gjennom vannet hadde vi det riktig flott og fikk nyte både omgivelsene, lydene i stillheten og enkelte fugler. Så var det tid for rosa og grå delfiner som vi også hadde sett tidligere. De holdt seg stort sett under vann, og når de hoppet var de langt unna båten. Australierene var helt på hugget og knipset som besatt. De endte opp med hundrevis av bilder av vannoverflaten hvor delfinene hadde dukket innen de rakk å fotografere.
Etter frokost var det tid for turens siste utflukt og desidert største høydepunkt. Endelig fikk vi vår egen guide. Han var interessert i livet i jungelen og forstod at  vi ønsket en tur for å se, lytte, observere og føle på stemningen i jungelen. I løpet av 3 timer fikk vi sett flere fugler enn vi så i løpet av de tre foregående dagene. Vi fikk gå langsomt, stoppe og se på ting rundt oss, lytte til jungelen og fikk forklaring på hva vi så og hørte. I tillegg var han flink til å observere fugler i det tette løvverket. Der vi bare så tette trekroner viste han oss fugler som for oss var gjemt i løvverket. Selv om han bare er vaktmann på lodgen hadde han et bedre forhold til og respekt for jungelen enn den første guiden vår.
Etter lunsj ble vi fraktet tilbake til Leticia.

Oppsummering:
Som gruppetur betraktet har vi hatt en fin tur, og vi har opplagt fått med oss litt av hvert. Problemet er bare at vi var forespeilet en tur for bare oss to og en guide. Da vi kjøpte turen på Amozonas Jungel Trips fikk vi tilbud om dette til en god pris og vi var svært fornøyde. Da vi stilte opp ved båten neste morgen viste det seg at vi var var 9 personer i båten. Vi ble litt skeptiske, men fikk beskjed om at dette bare var fram til lodgen og at vi deretter ville ha vår egen guide. Dette viste seg å ikke være sant, og vi endte opp med å være i en gruppe på 6 til 7 personer gjennom hele turen. Det ble ikke en slik tur som vi hadde ønsket oss, men som gruppetur var den som man kunne forvente.
Guiden vi fikk, Ramiros, viste seg ikke å ha de kunnskapene man forventer av en jungelguide. Han visste ikke navnet på verken fugler, planter eller dyr i jungelen. En frosk var en frosk uavhengig av art. En fugl var en fugl og Svein måtte forklare ham hva slags fugl det var. Svein visste mer om fuglelivet i jungelen enn Ramiros, til  tross for at han ifølge turoperatøren har vært guide "hele livet".
Paradoksalt nok har vi hatt to "yndlingsguider" på turen, ingen av dem godkjent som guide. Båtmannen Aldemar og vaktmannen Fransisco, begge med store kunnskaper og ikke minst med stor formidlingsglede. 
Det sies at Amazonas Jungel Trips er det beste selskapet i byen og det er sikkert riktig. Men når det gjelder pålitelighet i forhold til hva de lover kan de opplagt bli bedre. På internett har vi også funnet andre som har klaget på at de har endt opp i en større gruppe enn det de ble forespeilet.