No vil æ færra til Mexico


Hjem > Colombia 2011 > Reisebrev nr. 6 - Bogotá

 
Bogota 10.11.2011
Så er vi tilbake i Bogotá, på vårt gamle rom i Hotel Casa Deco. Været er strålende. Det er iskaldt på rommet og vannet i dusjen er glovarmt! Endelig hårvask i varmt vann. Ifølge personalet på hotellet er dette første dag med opphold siden vi dro for 4 uker siden. El Niño har slått til, og hele bydeler står under vann. Avisene skriver at dette fører til evakuering, en bølge av ran samt diverse sykdommer. Vi kom med fly fra Karibien til Bogotá, en tur på en drøy time. Området er kjent for å være sumpete, men nå var det aller meste dekket av vann. Det er ikke mulig å forstå hvordan folk kommer seg fram til bosettingene vi så der nede under oss.
Etter uker med til tider mye regn forlater vi Colombia på en solskinnsdag. Endelig var det mulig å ta gondolbanen opp til Cerro de Montserrat, 3152 m.o.h. for å nyte utsikten over byen. Tilbake valgte vi å gå de steinsatte trappene. Med en stigning på mer enn 600 meter i løpet av rundt 2 km er det en bratt tur, ikke minst for alle dem som valgte å gå både opp og ned! Vi har rom i 4. etasje og ingen heis. Vi merker godt at vi befinner oss på 2500 meter, og er nokså anpustne  når vi kommer til toppen. Et klokt valg å velge kun nedtur til fots!
 
Nå har vi kommet til veis ende. Vi hadde store forventninger til dette landet som så mange hadde snakket så pent om. Hva synes vi? Først og fremst er landet befolket av vakre, vennlige mennesker. Det sies at Colombia er nesten fri for rasisme. Det er kanskje ikke så rart etter århundrer med samkvem mellom den opprinnelige befolkningen, spanske etterkommere og afrikanske slaver. Hvilke grupper som dominerer varierer selvsagt mellom landsdelene.
Et annet særtrekk: uansett om vi var i fjellene, i Amazonas eller ved Karibien var det ekstremt grønt og frodig. Kanskje ikke så rart så mye nedbør som de har i dette landet!

Maten er enkel og god. Favorittlunsjen er ”Corriente del Dia”, dagens rett. Velsmakende suppe samt hovedrett med valgfritt kjøtt, kylling eller fisk samt ris, pommes frittes, stekt banan og maiskake til. Pris 15 – 30 kroner avhengig av kvaliteten på stedet. I Amazonas og ved Karibien kunne vi fråtse i fersk, nytilberedt fisk. Landet bugner av eksotiske frukter. Juice fra disse kunne kjøpes på hvert hjørne. Øl som Aguila og Poker er lett og mildt og passer godt i varmen, mens Club Colombia er noe kraftigere. Rom er en populær, mild og rimelig drikk.  

Har vi noen favorittsteder? Opplagt. Det er kanskje symptomatisk at de alle ligger i varme deler av landet. Amazonas er heftig og spennende. Ulikt alt annet vi har opplevd. Gamlebyen i Cartagena er som et eventyr. Utrolig vakker, og pulserende av rytmer og dans. Selv om den lille fiskelandsbyen (og partybyen) Taganga var et  artig sted å være bleknet den mot livet på beachen i El Rodadero. Likevel, Taganga er favoritten for noen rolige dager på beachen. Og så var det kaffeplantasjen Hacienda Venecia da! Der hadde vi et utrolig flott og lærerikt døgn.
Når temperaturen er lav og det er mye regn er det vanskeligere å få tak i sjarmen ved byene. Etter mange år med reiser i Sør-Amerika er det etter hvert lettere å se likhetene enn forskjellene mellom byene. Slik ble det med Bogotà, Cali, Manizales og Medellin. De har alle sine særpreg. Men beveger du deg i bykjernen er de alle nokså like.

Det har vært morsomt å være i Colombia i førjulstiden. Vi har opplevd julegater og pynting også i andre land i denne verdensdelen, men Colombia "tar kaka". Allerede da ankom i begynnelsen av november var forberedelsene i gang. "Alt" blir pyntet med blinkende lys i ulike farger: trær, kirker, vegger, gater, parker... I tillegg settes det opp figurer av ymse slag som også er dekket av lys. Hver kveld er en fargerik lysfest,og denne har fulgt oss fra by til by. Aldri har vi sett noe liknende! Også restauranter, hoteller, butikker og hjem pyntes til jul. Dette får norske juleforberedelser til å blekne!

Colombia har rykte på seg for å være et farlig land hjemsøkt av narkobander, geriljagrupper og paramilitære styrker som kriger,  dreper og terroriserer. Mye har skjedd i løpet av de siste årene under president Uribe. Bare fra 2002 til 2008 ble mordraten redusert med 40%! Politistyrken er stor og vi har alltid følt oss trygge. Det er nok verre for de fattige bøndene som bor i områder for kokainproduksjon eller langs smuglerrutene. Daglig fordrives hundrevis fra gårdene sine for å ende i slummen i storbyene. Og stadig drepes lokale bønder. Men som turist er det ingen grunn til å være bekymret.

Så konklusjonen er:  Colombia er et flott land. Og ja, vi har hatt et flott opphold her. Som svar på et tidligere dårlig rykte har turistmyndighetene laget slagordet ”The only risk is wanting to stay”.  For vår del er ikke det noe problem. Nå gleder vi oss bare til å komme hjem til førjuls- og julefeiring med familie og venner. Hjem til norsk julemat med øl og aquavit. Hjem til huset og hytta. Hjem til hverdagen!

19:15 Flyplassen i Bogotá.
Vi er klare for hjemreise!