No vil æ færra til Mexico


Hjem > Colombia 2011 > Reisebrev nr. 5 - Tayrona
Tayrona Nasjonalpark 5-6 desember 2011

Tayrona nasjonalpark blir omtalt i superlativer. Den har både 5000 meter høye fjell og en lang forrevet kystlinje. Mellom disse ytterpunktene er det tett jungel. Vi valgte å være kystnære. For å komme fra strand til strand må man følge stiene gjennom jungelen. Jungelen er tett, grønn og frodig. I tillegg er den svært kupert, så det blir mye klatring. Avreisedagen våknet Svein med mageproblemer, men bestemte seg likevel for å dra på tur. Ved ankomst parken fikk han beskjed om at han pga sin "høye" alder slapp å betale de 100 n.kr. i inngangspenger. Bortsett fra det ble det en strabasiøs tur. I 30 graders varme og med høy luftfuktighet slet han seg fram gjennom jungelen. Vi brukte nesten 3 timer på en i utgangspunktet 2 timers tur. Første overnattingssted var Arrecifes. Her fant Svein en hengekøye og ble i den til neste morgen, høyfebril og utmattet. Campingen vi endte opp på (El Paraiso) var i elendig forfatning, men det fikk gå for en natt. Vi sov i et ”hus” med bølgeblikktak og med vegger av grønn fluenetting. Gulvet var av jord. Det var plass til 25 hengekøyer der inne (det ville vært trangt med ca 70 cm mellom hver)! Heldigvis var vi bare 4 stykker der inne. Å sove i hengekøye er en nokså ukjent øvelser for meg (AB) så det ble ikke så mye søvn den natta. I tillegg regnet og blåste det kraftig så det var mye lyd fra både himmelen og havet. Stranda i Arrecifes er vill og opprevet med store bølger. Overalt stod det advarsler mot å bade. Mer enn 100 mennesker har omkommet på denne stranda.
 
Dagen etter var Svein igjen ”fit for fight” og vi gikk de 3,5 km til Cabo San Juan de la Guia. Tydeligvis det mest populære stedet, også fordi det her er mulig å bade. Stedet er berømt for sitt flotte klare vann. Stormen natta før gjorde imidlertid vannet brunt av oppvirvlet sand, planterester og tang. Ikke spesielt fristende for bading. Vi holdt oss i ro i skyggen og ventet på ettermiddagsbåten tilbake til Taganga. Den turen ble både våt og heftig. 11 turister og 3 mannskap i en åpen båt med stor påhengsmotor i full fart over høye bølger. Når båten gikk ned i en bølgedal for vi opp, og så møttes vi igjen på midten etter hvert. Søkkvåte og mørbanka ble vi satt trygt i land etter en 50 minutters båttur langs nasjonalparkens ville kyster. Det kjentes godt å komme tilbake til Taganga. Og rart å kjenne at senga gynget etter en natt i hengekøye!