No vil æ færra til Mexico


Hjem > Bilferie i Europa 2014 > Reiserute og opplevelser underveis
 
08.09.2014
Etter en behagelig tur med Kielferga var vi klare til å innta landeveien.
Vi stykker opp turen og stikker innom diverse småbyer underveis. Og selvfølgelig må vi stoppe underveis for å plukke med oss noen Geocacher (for mer info se Geocaching.com). Det blir en litt lengre rute, men vi har ingen hast.

Kiel til Wittenberg (426 Km)

08.09.2014
Utpå ettermiddagen kom vi til Wittenberg i tidligere DDR. Byen bærer fortsatt sterkt preg av Martin Luther og hans 95 teser. Vi slo oss til på Brauhaus Wittenberg Hotel hvor vi i tillegg til et stort luftig rom fikk bevertinging i husets store ”biergarten” samt omvisning i husets bryggeri. På dagtid var det liv i gatene i den gamle byen, men om kveldene var det dødt og tomt. Det kunne virke som om hele byen var i ”vår” bakhage for å bevertes. 


Neste etappe går gjennom Tyskland til Wrocław  i Polen. (420 Km - 2 etapper)

10.09.2014
Etter to netter i Wittenberg satte vi kursen mot 
Wrocław i Polen. Underveis stoppet vi i Cottbus, fortsatt i Tyskland. Byen er kjent for å ha Tysklands største minoritetsbefolkning. De har også sitt eget språk, sorbisk. Med diverse stopp underveis går tiden fort og vi bestemte oss for å overnatte i den lille byen Lubań i Polen. Rett utenfor byen fant vi The "Łużycki" Motel. Her fikk vi både rom og mat.
 
11.09.2014
I dag ankom vi Wrocław, en by vi fant på kartet noen dager før vi dro hjemmefra. Og så viste det seg altså at Ryan Air har flyvninger dit fra Rygge, og at Sveins datter akkurat har vært der! For øvrig kan nevnes at det er Polens fjerde største by med over 600.000 innbyggere. Men den historiske kjernen er liten, vakker og oversiktlig. Velegnet for turister på gjennomreise. Vi tok inn på B&B Hotels like utenfor gamlebyen. Helt nytt hotell. Minimalistisk og enkelt.


Fra Wrocław dro vi gjennom Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og inn i Østerrike. (604 Km 2 etapper)


13.09.2014
Østerrike, here we come! Men fort går det ikke. I dag er vi innom fem land på en dag: Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Østerrike. Og selvsagt fant vi en Geocache i hvert av landene!
Det var blitt både mørkt og vått innen vi fant den siste cachen. Den lå i den lille landsbyen Nickelsdorf rett innenfor grensa til Østerrike. Heldigvis fant vi et sted å sove og spise der. I tillegg til seks dobbeltrom har Pension Theresia restaurant, drikkested og postkontor.
 
14.09.2014
Da har tiden endelig kommet til å forlate ølverdenen og hengi oss til de edle viner! Østerrike har noen berømte vinområder, og vi har bestemt oss for å bli kjent med noen av dem. Det østligste området heter Burgenland og grenser til Ungarn, Slovakia og Slovenia. Vi valgte Rust ved Neusiedlersee (the city of storks and fine wines). Vi ankom byen i et voldsomt regnvær. Brannvesenet jobbet for fullt for å få vann ut i folks kjellere, og de lavest liggende vinstokkene stod med vann langt oppover stammen. Heldigvis var det kort avstand mellom ”weingut”ene hvor det både produseres, selges og serveres vin. Denne typen serveringssteder kalles for Buscenschank og serverer kun egenprodusert vin samt kalde småretter. Byen er særlig kjent for sine søte dessertviner, men de lager også mange gode røde og hvite viner. Dagen etter at vi kom skinte heldigvis sola. Rust er en liten perle. I tillegg til vakker gammel arkitektur har den vin i kjellerne og stork på takene. 


Rust til Langenlois og Weisenkirchen (48 Km 2 etapper)


16.09.2014
Når vi tenker på Østerrike tenker vi først og fremst på vindistriktene Kamptal og Wachau og områdets berømte drue Grüner Veltliner. Og nå har tiden kommet til å bli bedre kjent med området og vinene!
Langenlois er hovedstaden i Kamptal. Området ligger relativt høyt. Her slår vi oss til i et par dager. Nok en liten, gammel og vakker by. Det er ikke plagsomt mange turister her, men desto mer vin. Vi tar lange vandringer i bratte vinmarker, leier sykkel, smaker og kjøper vin, har det i det store og hele aldeles utmerket. Vi bor godt på vertshuset/destilleriet Hansy Haus. Vertskapet var svært imøtekommende og lar oss både smake og få omvisning blant husets produkter og i produksjonslokalene. Ved hjelp av et relativt lite, vedfyrt apparat tryller de fram de lekreste produkter. 


19.09.2014
Etter en kort biltur ( to mil, fire timer) kommer vi til vårt neste vindistrikt, Wachau. På veien passerer vi Domaine Wachau. Denne produsenten kjenner vi godt fra før, så selvsagt må vi innom for prøvesmaking og innkjøp av litt vin til konsum samt en flaske 20 år gammelt destillat til lagring.
I motsetning til Kamptal ligger Wachau langs Donau. Veien blir til mens vi reiser, og vi bestemmer oss for å stoppe i Weissenkirchen da den virker passe liten, gammel, sjarmerende og midt i vinland. Det er tydeligvis flere som har tenkt samme tanken. Det finnes ikke rom i herberget. Til slutt forbarmer Hotell Kirchenwirt seg over oss. Vi tilbys et enkeltrom med ”nødseng”. I motsetning til de andre romslige rommene på hotellet er dette rommet lite, mørkt, trangt og innestengt. Det er så vidt plass til to personer, men vi er takknemlige for at vi får bli i byen. Det blir nok et opphold med vandring/klatring i vinmarker. Druene er modne og arbeiderne er i full gang med innhøstingen. I denne perioden har vinprodusentene anledning til å åpne små skjenkesteder. De kalles ”Heurigen” (årets) og har bare lov til å selge egenprodusert vin samt små kalde retter (gjerne ulike skinker og oster).
Søndag formiddag er det Høsttakkefest i byen. Hornorkester, prosesjon hvor markens grøde bæres gjennom gatene, tale av ordfører og prest. Folk er kledd i sine fineste nasjonale antrekk. Det er som 17. mai og julaften på en gang. Når seremoniene utenfor kirken er avsluttet deler forsamlingen seg. De fleste går opp de bratte overbygde trappene til kirken/forsvarsverket. Enkelte går rett inn på festplassen hvor man kan kjøpe både øl, vin og mat. Det er tydeligvis her festen skal fortsette. Vi reiser videre mot nye eventyr. 


Weissenkirchen til Salzburg (269 Km 2 etapper)

21.09.2014
Det er ikke så mye å si om Steyr. Bortsett fra at dette er en by full av gamle flotte hus og slott og at den ligger der to elver møtes. For oss ble det først og fremst en overnatting på vei til Salzburg. Vi får rom på Stadthotel Styria midt på rådhusplassen og midt i gamlebyen. Flott beliggenhet og et merkelig hotell hvor nærmeste bar fungere som resepsjon denne dagen og hvor rommene ligger i en uforståelig labyrint over flere etasjer. Byens spisesteder er stengt fordi det er søndag, men heldigvis holder Texmex-restauranten i smuget hos oss åpent. 
 
 
22.09.2014
Nå er vi framme i Salzburg. Vi har reist 26 mil på to dager, inkludert overnatting i Steyr. Det går ikke så fort, men det går framover, og vi tar oss tid til små stopp underveis.
Det passer godt å komme til Salzburg nå. Byen er akkurat så romantisk som den gir seg ut for. Borg på toppen, gamleby under, floden på andre siden. Hva mer kan man drømme om? En festival så klart! For å feire byens skytshelgen, St. Rupert. Hele byen pyntes til fest i flere dager. Tiviol for de små, øltelt for de store, lokalbefolkningen kledd til fest i sine nasjonale drakter. Og midt i det hele Anne-Berit og Svein som planlegger sin egen lille fest for å feire Anne-Berits 60årsdag den 23.09. Dagen starter med champagne på senga. Om kvelden er det mangeretters middag med vinmeny på Esszimmer (en stjerne på Michelinguiden). Utsøkt mat, drikke og service. Og til avslutning kommer personalet med en spesiallaget bursdagskake.
Vi tar inn på Hotel Auersperg på andre siden av elva. Lite, familiedrevet hotell som var familiens villa fram til 1950-tallet. Stille område med kort vei til sentrum via gågate. Vi velger et De-Lux rom og er svært fornøyde. 30 m2 og nydelig innredet i moderne stil. Frokostbordet er det klart lekreste vi har sett til nå. Velværeavdelingen i toppetasjen må absolutt besøkes. Personalet er spesielt vennlige og imøtekommende. Anne-Berit får også muserende vin både til frokost og på rommet på sin store dag. Hotellet har sykler til utlån, og vi låner dem en dag. Fordi Salzburg ligger mellom fjell og flod får vi en bratt og strabasiøs sykkeldag inkludert en del trappesykling. 


Salzburg til Zell am See  (110 Km)

25.09.2014
Vi setter nå kursen mot Alpene og Tyrol. Zell am See ser ut til å være et passende sted for oss. Mest kjent som vintersportssted, men fjellene og de vakre omgivelsene er der til alle årstider.
Ved ankomst tar vi inn på Hotel St. Georg. Vi tilbys en Jr. Suite og takker selvsagt ja til det. Alle møblene er ”rosemalt” på Tyrolervis. Litt som norske bondemøbler, men samtidig helt annerledes. På samme måte minner hele hotellet om et gammelt norsk fjellhotell. Mye likt og samtidig ulikt. Den mest i øyefallende forskjellen er kvinner i sorte gevanter så vi bare kan se deler av øynene deres. Hendene er dekket med sorte vanter selv når de skal forsyne seg med frokost og forsøke å få i seg mat under sløret. På vårt hotell er det bare et par slike kvinner, men ellers i byen er det mengder av dem. Mor stiller innpakket i sort mens far stiller i stilige vandreklær og vandrestav. Hvordan mor klarer seg på tur i fjellet vet vi ikke noe om. Ifølge folk som bor her er Zell am See et svært populært reisemål for folk fra gulfstatene. De tiltrekkes av den vakre naturen og det behagelige klimaet, og det sies å være et sted man ”må ha vært”. Trolig som Mekka, bare på andre premisser. Mens mange turister reagerer negativt på å omgis av ortodoks islam er lokalbefolkningen mer tolerant. Disse turistene legger igjen mye mer penger pr person enn det europeere gjør, og er derfor en viktig inntektskilde utenom skisesongen.
 
Selvfølgelig ønsker vi å se de høyeste topper når vi først er i denne delen av Europa. Første dag er overskyet så vi velger en kombinert bil- og fottur langs små svingete veier og stier i lavlandet. 27.09 blir det klarvær. Vi setter oss i bilen og drar på dagstur for å oppleve den fire mil lange Hochalpenstra
ße mot Østerrikes høyeste fjell Großglockner på 3798 m.o.h. Vi lar oss overvelde av den storslagne naturen. Omgitt av fjelltopper på over 3000 meter forstår vi nok en gang at det ikke bare er Norge som har høye fjell. Det er vanskelig å beskrive en slik natur så vi lar bildene tale for seg.

Zell am See via Hochalpenstraße til Lago di Valdora (167 Km)

28.09.2014
Nå er det på tide å komme seg videre. Været er enda klarere enn dagen før, og vi bestemmer oss for å legge turen over Hochalpenstra
ße for nok en gang å nyte et av verdens trolig vakreste fjellområder. Veiene er brede og gode, men med nesten 30 svært krappe svinger pluss en mengde nesten like krappe blir det mye giring og bremsing. Etter to dagers kjøring på disse veiene sitter Svein igjen med en smertefull clutchfot og et hode fylt av vakre naturbilder. På andre siden av fjellet ligger den lille landsbyen Heiligenblut. Herfra setter vi kursen mot Italia. Vi krysser grensa med en forventning om å møte Italia slik vi kjenner det fra tidligere. Hvor feil kan man ta? ”Krig og fred og sånn” kan skape nye landegrenser som ikke alltid tar hensyn til språk og kultur. Dette ser vi tydelig her i Syd-Tyrol. Mens all informasjon finnes på både italiensk og tysk er det tysk som snakkes. Heller ikke menyen er preget av det italienske kjøkkenet. Her går det i Tafelspitz, Knödel og andre tyske/østerriske spesialiteter. 

Med diverse stopp over Hochalpenstrasse og ikke minst oppe ved Grossglockner og isbreen går dagen fort. Vi vet ikke helt hvor vi skal, og vi innser raskt at vi ikke kommer fram dit i dag. Underveis kommer vi forbi den lille innsjøen Lago di Valdora. Her ligger det et enslig hotell, Hotel Seehof. Vi tar en rask avgjørelse og slår oss til for natten. Vi får et stort romslig rom med utsikt over innsjøen, solnedgangen og en landsby i det fjerne. I spisesalen serveres solid tysk/østerrisk mat både til oss og til tyske og østerriske fjellvandrere. Språket er tysk og  det går greit. Hadde vi snakket italiensk, engelsk eller gresk hadde verken gjestene eller de ansatte forstått oss. Italia?? 

Lago di Valdora til Kalteren See (106 Km)

29.09.2014
Etter en god natts søvn drar vi videre mot ”Gud vet hvor”. Vi har en ide om Gardasjøen, men innen vi kommer dit passerer vi nok en liten innsjø, Kalteren See. Her var det jammen fint! Her kan vi godt være i noen dager! Mange av hotellene og pensjonatene er utsolgt, men med hjelp fra lokalbefolkningen får vi et rom med stor terrasse og sjøutsikt på Pension Hasslhof. De har også en lekker ny hotellavdeling med rom på 40 m2. Prisen er den dobbelte av hva vi betaler, og heldigvis er alle rommene bortleide. Noen km unna pensjonatet ligger den gamle flotte byen Kaltern. Vi går en flott tur gjennom vinmarker og eplelunder med full innhøsting av både druer og epler. Vi får et nærmere forhold til Golden Delicious fra Sydtyrol nå som vi har sett dem på nært hold. De plukkes og sorteres for hånd før de legges pent på bånd og deretter børstes maskinelt. Tilbake legger vi veien opp i fjellene og får en bratt og strabasiøs retur. Det er nesten mørkt innen vi er tilbake. Da passer det bra med en 3-retters middag på hotellets restaurant. 


Kalteren See til Sirmione ved Gardasjøen (146 Km)

01.10.2014
I dag våkner vi til et pøsende regnvær. Vi har vurdert å bli en dag til ved Kalteren See, men nå passer det bra med en kjøretur til Gardasjøen. På hotellet bor det noen nordmenn som tipser oss om et sted som heter Sirmione. Også vår gode venninne Wenche har anbefalt dette stedet. Vi ankommer området kl. 14.32. Det regner, vi er sultne og restaurantene stenger kl. 14.30. Heldigvis finner vi til slutt et sted som er åpent til kl. 15. Etter en pizza og et glass vin har det sluttet å regne og vi er klare for å finne et sted å bo. Sirmione er en flere km lang smal halvøy som har en dråpeformet gamleby ytterst på spissen. Der ønsker vi å bo, og turistinformasjonen gir oss noen alternativer. Turismoen tillater 30 minutters fri parkering for å sjekke ut hotellene. Vi går direkte til Hotel Continental som ligger lengst ute. Det tar 25 minutter tur/retur inkludert innsjekking. Innkjøring i byen er sterkt begrenset. Hotellet sender melding til politiet som etter å ha sjekket navn og hotell tillater oss å kjøre gjennom de smale gatene og inn til hotellet. Her er det en fordel med speil som kan slås inn! Hotellet er utrolig bra. Vi får et De-Lux rom i øverste (3.) etasje med stor terrasse. Bord, stoler og solsenger samt utsikt over sjøen og solnedgang. De ansatte er ekstremt vennlige og hjelpsomme. Vi har trygg gratis parkering for bilen og kan låne hotellets sykler når vi ønsker. Utendørs er det to svømmebasseng hvorav ett har vann fra termale kilder samt diverse ”massasjestråler” for dem som ønsker det. I velværeavdelingen er det både dampbad og tradisjonell badstue samt rom for avslapping. Vi bestiller rom for 3 netter. Gjør det etter hvert om til 4 netter. Ender til slutt opp med 6 netter på dette deilige stedet. Etter fire uker på reise og stadige oppbrudd er det godt å være et sted over tid. Vi nyter rommet og fasilitetene. Vi nyter den sjarmerende lille byen (som riktignok er temmelig tettpakket av andre turister). Vi nyter det behagelige klimaet, den gode italienske maten og vinen. I det store og hele, vi har det godt. En dag drar vi på sykkeltur. Først til enden av halvøya og deretter på stier og sykkelveier langs kysten opp til nok en fin gammel by, Lazise. Derfra tar vi syklene på lokalbåten tilbake til byen vår, en tur på ca 50 minutter. Også her i området lar vi oss selvsagt guide av vår hobby Geocaching som fører oss til de mest utrolige steder og lar oss treffe nye folk. I dag søndag 5. oktober har en tysk familie invitert til ”Geocaching Event” (samling for folk som holder på med den slags) her i Sirmione. Vi stiller selvfølgelig opp. Til sammen er vi 15 personer fra Norge, Sverige, Tyskland og England som møtes utenfor festningen/inngangsporten til byen. 
Lokalbussen fra Sirmione til Verona tar bare en time. Vi avsluttet oppholdet vårt med en dag i den vakre gamle byen med mye storslagen arkitektur. Arena (det enorme utendørsamfiet) er stengt og innpakket pga oppussing, men vi besøker både Julies balkong og Romeos hus.  Dermed er prosjekt Italia/Garda avsluttet for denne gang. Det er på tide å sette kursen nordover.



Sirmione, Vaduz, Bodensee, Ettlingen til Schwetzingen. (797 Km. 3 etapper)

07.10.2014
Første stopp på vei hjemover blir det lille stedet Kressbonn ved Bodensjøen i Tyskland. Vi kjører gjennom Italia, Sveits, Lichtenstein og Østerrike. Planen er å overnatte i den berømte byen Lindau lenger sør, men uten noen adresse og navn på hotell er dette et håpløst prosjekt. Fullt av biler, busser, turister og innkjøring forbudtskilt. Vi kjører noen km videre, og i  Kressbonn finner vi det lille pensjonatet Gästehaus Rosenhof. Like ved finner vi et strandhotell hvor vi får vi servert et deilig måltid og god vin. Absolutt fortjent etter en lang dag på veien!
8. oktober er vi klare for besøksdelen av turen vår. Fra Kressbonn kjører vi direkte til våre venner Horst og Traude i Ettlingen, Schwarzwald. Her blir vi tatt godt vare på, og vi tar også en liten tur til Frankrike sammen med dem. Den hyggelige lille byen Haguenau ligger bare en time unna. Likevel er det ingen tvil om at den er fransk. Den 3-retters lunsjen vi spiser har også klar fransk signatur.
Etter to netter i Ettlingen drar vi til Schwetzingen for å tilbringe helga sammen med Helmut og Dagmar. Som oss er de opptatt av god mat og godt drikke. De disker opp med ulike spesialiteter, og oppholdet avsluttes med ”Oktoberfest”. Svineknoke med mer samt diverse typer øl produsert spesielt for oktoberfesten i Bayern.  Søndag drar vi på ”Kastanjefestival” i den lille byen Edenkoben i Pfalz. Det er utrolig hva man kan lage med kastanje: kjøttretter, syltetøy, snapser… Og selvfølgelig grillet og kokt kastanje. 



 Schwetzingen , Celle til Kiel   ( 673 Km 2 etapper)

13.10.2014
På vei hjemover må vi legge inn en overnatting. Vi velger oss byen Celle som ligger midt i ruta vår,  fire timers kjøring fra Schwetzingen og i underkant av tre timer fra Kiel. Med sine mange gater med 500 år gamle bindingsverkshus er Celle nok et godt valg. Det er ofte vanskelig å finne hotell med parkering i gamle byer med trange gater og dårlig tilgjengelighet for biler. Vi har sett oss ut Hotel St. George få minutters gange fra sentrum. Hotellet ligger i tre bindingsverkshus med lun atmosfære og et vennlig ektepar som driver stedet. Mannen hadde vært på motorsykkeltur til Nordkapp i sommer og var svært begeistret. Vi får det siste ledige rommet, og er svært godt fornøyde.
Intet varer evig, ei heller en bilferie i Europa. Tirsdag morgen setter vi oss i bilen med retning for Kiel. Der står ferga og venter på oss. En båtreise med god lugar og havutsikt, og vips er vi tilbake i Oslo igjen. Å seile inn Oslofjorden er alltid en god opplevelse. Høstfargene er mye skarpere her enn hva vi har sett lenger sør. Vi blir nok en gang minnet om hvilken vakker by vi bor i og hvilke storslagne omgivelser som omgir den har.

Vi  har hatt en flott tur, fullstendig blottet for stress og press. Vi har kjørt så langt som vi har følt for (og det har stort sett ikke vært veldig langt). Vi har hatt mange dager hvor bilen har fått stå i ro. Vi har latt veien bli til underveis, og har ofte ikke hatt noen idé om hvor vi skal slå oss til for natta. For å sikre oss et sted med trygg parkering i større byer har vi enten bestilt hotell eller sjekket ut mulige alternativer før ankomst. Å komme til en stor eller gammel by med begrenset parkering/tilgjengelighet uten å ha noen adresse er nærmest umulig. Er det noen opplevelser som utmerker seg? Selvfølgelig. Av ulike grunner.
 
Natur:
Hochalpenstrasse og Grossglockner i Østerrike/Tyrol.
 
Vin:
Når det kommer til vin har vi våre beste minner fra de østerriske vinområdene Kamptal (by:  Langenlois) og Wachau (by: Weissenkirchen).  Å vandre rundt i vinmarkene omgitt av modne drueklaser, drueplukkere og fantastiske omgivelser. Å drikke vin og spise kalde småretter på vingårdenes egne serveringssteder (Buschenschank og Heurigen) som bare er åpne på denne tiden av året.
 
Byer:
 Salzburg. Romantisk og vakker med spennende beliggenhet mellom flod og fjell. Og med Hotel Auersperg som står i stil med byen. Flott sted å feire en stor dag. Sirmione. Liten og sjarmerende med Gardasjøen på alle kanter, og med turens flotteste hotell, Continental.