No vil æ færra til Mexico


Hjem > Sydamerika og Antarktis - 2017 > Rapport fra Argentina
Reisebrev 12.11.17 -25.11.17
12.11.17
Nå har tiden kommet for å forlate Chile. 12. november tar vi bussen fra Santiago i Chile til Mendoza i Argentina. Bussturen tar 8 timer. Veien går over Andes og byr på spektakulær natur. Vi startet på tilnærmet havnivå og beveget oss via et utall svinger opp til over 3000 meters høyde. Fra bussen kan vi beundre Aconcagua på 6962 meter, et populært klatrefjell. Det er det fjellet i Sør-Amerika med flest dødsfall pr år og det kalles derfor «Dødsfjellet». På turens høyeste punkt var det grundig kontroll av pass og bagasje i frisk og kjølig luft før bussen fikk kjøre videre. Etter noen timer kom vi ned til den argentinske høysletta hvor MENDOZA ligger. Dette er tredje gangen vi tar denne turen over fjellene og vi blir like imponerte hver gang. I Mendoza hadde vi forhåndsbestilt rom på Huentala Hotel sentralt i Mendoza. Vi er godt kjent i Mendoza, så vi valgte et hotell med god beliggenhet. Vi hadde bestilt hotell for tre netter og valgte å utvide med to netter til. Det var et sjarmerende gammelt og stilfullt hotell med god komfort og romslige rom. I tillegg var de slått sammen med Sheraton og et stort kasino vegg i vegg. Vi vurderte å fylle på reisekassa med en tur på vårt lokale kasino men kom fram til at det tryggeste var å satse på Sveins ukentlige tipping som gir både 40 og 50 kroner i kassa innimellom. Uansett var det hyggelig å bevege seg mellom fordums prakt og moderne luksus i samme lokale. Mesteparten av vinen i Argentina produseres i Mendoza, så her er det vin som gjelder. Og biffer så klart. Vi nyter begge deler og finner noen svært gode restauranter hvor vi kan tilbringe kveldene. De varme dagene (30+) går med til rusleturer i grønne parker, gjerne på jakt etter en skjult skatt (Geocache). Det er behagelig å bevege seg rundt i Mendoza selv om det er varmt. Årsaken til dette er at det på hver side av alle gater er plantet store løvtrær som gjør at både gater og fortau blir skyggefulle. Mellom fortauet og veien er det i tillegg anlagt kanaler som når de fylles gir vann til trærnes røtter. Dette er et flott system som i tillegg gir byen et helgrønt uttrykk. Det er sikkert bra med tanke på forurensning også. Mens lufta i Santiago var så forurenset at vi nesten ikke så fjellene rundt kjentes den klar og fin i Mendoza til tross for all biltrafikken. Det må dog nevnes at Santiago har 5 millioner innbyggere mens Mendoza «bare» har 1 million.
22.11.17
Helt fra vi planla denne turen har AB hatt ett stort ønske: å få komme tilbake til Cafayate (mer i neste kapittel). Vi har tatt buss fra Mendoza til Cafayate tidligere og hadde tenkt å gjøre det igjen. Da det gikk opp for oss at turen tar 20 timer og at vi er noen år eldre enn sist gikk vi for plan B. Fly fra Mendoza til Salta fire timer nord for Cafayate.
Provinsen Salta ligger helt nord i Argentina og grenser til Bolivia. Av den grunn er det mange flere «etniske sør-amerikanere» her enn andre steder i Argentina hvor befolkningen hovedsakelig er av europeisk avstamning. Utvalget av suvenirer er også det samme som vi tidligere har sett i Bolivia og Peru. Det sies at fattigdommen er stor blant mange av dem som har kommet seg over grensen for å søke lykken. 

På Economy Class kunne kofferten veie maks 15 kg. Så da ble det en time og førtifem minutter på Business. Elendig mat og uten vin men det viktigste var tross alt at vi kom oss raskt og greit fram til SALTA hvor vi hadde bestilt et rom for 4 netter på Hotel Salta. Hotellet er fra 1942 men velholdt og ordentlig med store rom, og framfor alt ligger det rett ved byens viktigste Plaza, 9. juli-plassen. Det er på plazaen folk samler seg på dagtid og på kveldstid. Det er her prosesjonene passerer og demonstrasjonene foregår. Hvis vi ikke ønsker å delta har vi full oversikt fra vårt vindu. Plazaen er omgitt av vakre gamle bygninger og katedraler. Det sies at Salta er den byen i Argentina hvor kolonistilen er best bevart, og hele området hvor vi bor består av vakker kolonistil. Under søylegangene rundt plazaen er det mange små restauranter og kafeer. Vi er overrasket over hvor få turister det er her. I Mendoza så vi ingen, og vi var gjerne de eneste turistene nå vi var ute og spiste. En kveld her i Salta gikk vi på en god restaurant anbefalt av Tripadvisor. Stor var vår overraskelse da den var den full av turister og nesten ingen argentinere. Plutselig følte vi oss som ekte turister og det er vi jo også. Heldigvis var både mat, vin, service og prisnivå av topp kvalitet. Oppholdet her i Salta har blitt litt annerledes enn planlagt fordi Svein plutselig la seg til med høy feber og elendighet. Dette er ikke noe å være bekymret for, det er noe han alltid gjør et stykke ut i enhver reise. Likevel har vi fått oss noen småturer rundt i byen; i dag til fjellets topp og ned igjen med gondolbane. Og to turer til busstasjonen for å kjøpe bussbilletter til Cafayate i morgen. Vi glemte helt at vi måtte ha med pass for å kjøpe billetter. 
26.11.17 Cafayate
Etter en fire timers busstur fra Salta ankommer vi Cafayate. Denne lille byen med 14.000  innbyggere og rundt 20 vingårder i nærmeste omland har stått på ønskelista til AB siden vi sist var her i 2009. Byen er fortsatt den samme selv om vi er noen år eldre. Vi slår oss til for fem netter på et fantastisk lite boutiquehotell/B&B kalt Villa Vicuña i en stille gate få meter fra byens plaza. 12 rom og vi slo oss til i «suiten» hvor vi hadde det helt utmerket. Bygningen er i kolonistil, ærverdig, velholdt, ekstremt  ren og med et meget vennlig personale. Vårt eneste problem var at Svein har slitt med mageproblemer og slapphet en stund. I tillegg ble AB forkjølet med feber så oppholdet her i Cafayate har gått mye med til å ta det helt med ro. Inntak av mat og drikke har blitt adskillig mindre enn det ellers ville blitt, men det skader neppe. Litt har vi da fått gjort utover småturer rundt plazaen. En dag leide vi taxi og kjørte oppover i Calchaqui-dalen mellom her og Salta. Området er berømt for sin vakre natur med røde fjell og spennende fjellformasjoner . Vi har også spasert ut til et par vingårder som ligger innen gangavstand herfra. Der ble det både vinsmaking, vinhandel og nærkontakt med vinmarker. På grunn av den høye temperaturen er det uansett begrenset hvor mye vi orker å være ute midt på dagen. Da er det siesta og gatene er tomme for folk.
Planen vår videre var å bruke noen dager på å komme oss herfra til Buenos  Aires med buss. Argentina er et enormt land. Vi befinner oss nå langt nord i landet. Bussturen ville tatt nærmere 30 timer og krevd overnatting i et par storbyer. Med den tilstanden vi har vært i den siste tiden var ikke dette alternativet spesielt fristende lenger. Nå blir det buss tilbake til Salta, og fly derfra til Buenos Aires. Et glimrende alternativ! Dermed blir det totalt 9 netter i Cafayate, et perfekt sted for rekreasjon og rolig liv. Etter fem netter måtte vi dessverre forlate suiten vår på Villa Vicuña da den ikke var ledig lenger. Vi fant et nytt hotell, Portal del Santo, like i nærheten. Stort greit rom og flott utsikt mot fjellene og et skittent basseng som det ikke frister å prøve. Hotellet er gammelt og ganske nedslitt i fake kolonistil. Målt mot Villa Vicuña faller dette stedet helt igjennom, men det gjør nok det meste.