No vil æ færra til Mexico


Hjem > Sydamerika og Antarktis - 2017 > Antarktiscruise
23.10 
Da er vi kommet ombord i MS Midnatsol. Avgangen er forsinket med 3 timer. Vi har fått oss en stor fin suite på dekk 8. Her mangler det ingenting. 
25.10
Etter to døgn i sjøen ankommer vi i ettermiddag Puerto Madryn. Været har vært strålende. 18 grader da vi forlot Montevideo og i går var det T-skjortevær på øvre dekk i sola.  Vi har allerede sett de første antarktiske fuglene. Albatrosser, petreller og pingviner. Ikke så veldig mange, men det blir flere etter hvert. Puerto Madryn ligger på 42º syd, tilsvarende breddegrad er nordspania i Europa. Her ved Patagoniakysten er det store kolonier med sel, pingviner og retthvalen har yngleplass utenfor Puerto Madryn. Vi har besøkt byen to ganger tidligere så vi er godt kjent her. Når vi ankommer blir det bare rusleturer i byen for oss og også logge en Geocache som ligger 5 km lenger ut ved et øko/hval-senter.
29.10 
New Island og Carcass Island er neste stopp på turen. Disse øyene tilhører Falkland Islands, eller Islas Malvinas som argentinerne sier. Både på New Island og Carcass er det store kolonier med pingvin, albatross, skarv og sel.

Det ble tre svært variable dager på Falklandsøyene. Øygruppa ligger langt nede i Sør-Atlanterhavet og er kanskje best kjent gjennom Falklandskrigen mellom Argentina og Storbritania i 1982. Det bor rundt 3000 mennesker på den ugjestmilde øygruppa hvorav rundt 2500 bor i hovedstaden Stanley.
28.10.
På New Island fikk vi en fin forblåst men tørr tur til et "amfiteater" på den andre siden av øya. Her ble vi møtt av mengder med rockhopper pingviner og albatrosser. Ellers bor det to personer på øya, de lever primært av saueavl. Mer ensomt kan det neppe bli.
29.10.
Dagen etter ble vi satt i land på Carcass Island. Her var det ikke så mye fugleliv men desto mer regn. I løpet av tre timer gikk vi en våt, forblåst og 
tåkete tur over øya. Det er ingen tvil om at naturen her er ekstremt spesiell, forblåst og vakker, men den kom ikke helt til sin rett i dette været. 
Dagens beste opplevelse var delfiner som lekte seg på stranda foran oss. Plutselig begynte de å surfe i bølgene nærmest stranda. Først tre stykker med kort avstand mellom hverandre, deretter fem. Vi var ikke mer enn 5-10 meter fra dem da de vrengte til side for å unngå å bli kastet opp på stranda. Ved "the settlement" (det bor en håndfull folk her) ble søkkvåte cruiseturister traktert med kaker og te på engelsk vis hos en lokal familie. Det er liten tvil om at cruisetrafikken er en viktig del av deres livsgrunnlag.
30.10.
Vi ankom Stanley i strålende solskinn og varmere vær enn vi hadde forestilt oss på disse breddegrader, en fin vårdag. Stanley er en sjarmerende liten "by". Klimaet er tøft her nede så husene er stort sett bygd med bordkledning av plast og metall takplater. De fargerike takplatene gir byen et morsomt preg. Stedet kan by på hele tre kirker, hvert kirkesamfunn må jo ha sin egen kirke. Også har de en del Geocacher! Vi var i Stanley for 7 år siden og ble med på guidet fugletur. Denne gangen var det Geocaching som gjaldt. Dette er også en fin måte å komme seg på steder litt vekk fra hovedgata hvor alle turistene går. Det ble en fin cachetur fra båten inn til byen og rundt i byen. Vi besøkte 12 cacher og fant 8 av dem. Bokser som blir lagt i fjæra her nede har ikke store sjansen til å overleve vinterstormene. 
31.10.
Nå er det alvor. Nå setter vi kursen mot Antarktis. Vi beveger oss inn i "The Roaring Fourties", et område som er kjent for sitt dårlige vær. Dagen startet relativt røft, og i løpet av formiddagens fotokurs måtte AB først forlate kurset for å ta en sjøsykepille, deretter for å flate ut på senga i forsøk på å roe ned magen. Pillen hjalp mot sjøsyken, men ikke mot bølgene. Etterhvert utiklet været seg til liten storm med bølgehøyde opp mot 10 meter. Alle måltider ble inntatt med stil, men bortsett fra det tilbrakte AB mesteparten av dagen i senga. Vi slenger rundt fra vegg til vegg sammen med våre medpassasjerer.  Heldigvis har det ikke vært noen skader så langt, mannskapet advarer stadig mot å få fingrene i klem  dørene. 
01.11. 
Været har roet seg noe gjennom natten, men det gynger godt i dag også. Vinden roer seg nok enda mer når vi nærmer oss kysten av Antarktis. Vi passerer i løpet av ettermiddagen 60º  syd og kommer da inn i det området som offisiellt betraktes som Antarktis.
Planene for de neste tre dagene er ilandstigning på Half Moon Island, Damoy Point og Neko Harbour. Det er tidlig på sesongen og det meldes om mye is i området. Kommer vi oss ikke i land finnes det flere muligheter. Som guidene sier: Vi ha en "Plan A", men skulle det skjære seg har vi også en "Plan B", "Plan C" og planer  helt opp til "Plan Z".
2.11. Half Moon Island.
Foreløpig går alt som planlagt. Siden vi er 430 passasjerer er vi delt inn i 12 båtgrupper og det kan bare være 100 personer på land samtidig. Dermed bli ilandstigningen fordelt i løpet av dagen og hver gruppe har 90 minutter på land.
På Half Moon Island hekker det Chinstrap-pingviner. Hele området er dekket av sne så pingvinene har ikke startet hekkingen enda, men har posisjonert seg rundt på toppene. Det var lagt opp en rute  via pingvinkoloniene. Alt er veldig regulert og hele ruten er merket med røde flagg. Ikke tillatt å fyke rundt på egen hånd her!  Vi hadde en fin tur, litt overskyet med temperatur rundt null. Chinstrap-pingvinene er søte vesener, men høydepunktet i dag var da vi fikk øye på en enslig Macaroni-pingvin midt inne i flokken av chinstrap-pingvinene. 
3.11. Damoy Point.
Ved Damoy ankret vi opp like utenfor Port Lockroy. Vi hadde håpet at vi kunne besøke stasjonen, men så tidlig i sesongen var den ubemannet. Det ble to turer i dag. Først en runde på ca 2 kilometer. Her hadde guidene satt opp en kopi av teltet som Amundsens hadde med til Sydpolen. Hver pingvinart har sine spesielle hekkeplasser og her i området holder Gentoo-pingvinene til. Vi er så heldige at vi er med i en fotogruppe på 10 personer, og på ettermiddagen dro fotogruppa alene til iskanten og vi kunne bevege oss litt friere for å fotografere pingviner og sel som lå på isen.
4.11. Orne Harbour.
Det ble forandringer i planene i dag. Neko Harbour som vi skulle til var så fullpakket av is at vi ikke kunne gå inn der. Kjørte litt fram of tilbake i 
løpet av natta og gikk så til Orne Harbour, (Plan B). Svært få pingviner her, men klatret man  fjellsiden ca 200 meter opp til toppen fikk man et 
fantastisk utsyn over sundet med isfjell og snøfjellene i bakgrunnen. Senere på ettermiddagen ble det nok en tur. Denne uten ilandstigning og mer for fotografering.
5-8.11. Drake Passage til Punta Arenas.
Etter Antarktis med flotte opplevelser i strålende vær nærmer cruiset seg nå slutten. Drakestredet er kjent for å være et av verdens mest værharde strekninger. Tusenvis av menneskeliv har gått tapt når de har forsøkt å krysse stredet eller når de skulle runde hornet. Vind opptil orkan styrke er ikke uvanlig. Sjøsyketabletter er et must når man skal gi seg ut på overfarten, og mange hadde nok hatt i seg noen piller da vi forlot Orne Harbour. Det var sikkert en skuffelse for flere at stredet viste seg fra sin beste side med lett bris og blankt hav. Forrige gang vi krysset her var det storm med store bølger som slo høyt opp over båten. Ankomste Kapp Horn på speilblankt hav. Siden været var så fint ble det bestemt at vi kunne gå i land på hornet. Det lå en annen båt inne, «National Geograpic Orion» som måtte få sine passasjerer om bord før vi kunne slippe til. Ventetiden på to timer brukte vi til å seile rundt hele øya Kapp Horn. Det sies at du ikke er en ordentlig sjømann før du har rundet Kapp Horn. Nå fikk vi en 360 graders runde og da må vi vel kunne ansees som fullbefarne. Samtidig resulterte det i at vi seilte både på Stillehavet og Atlanterhavet i løpet av en to timers tur. For å komme opp til monumentet på Kapp Horn er det en bratt oppstigning. I det fine været ble det ganske varmt og turen gikk i bare T-skjorta. Her er det også lagt ut en Geocache, så for oss geocachere var det ekstra stas å logge en cache på Søramerikas sørligste punkt. Vi fikk også hilst på kommandanten som er utstasjonert her, en chilensk admiral, orlogskaptein eller noe slikt. Sammen med kone og tre barn er de de eneste beboerne på denne værharde utposten. Siste dagen blir det en solfylt og vindstille transportetappe oppover den chilenske skjærgården til Punta Arenas. Derfra flys vi opp til Santiago hvor neste etappe av vår reise begynner.